VANLIGE PÅSTANDER
Mange muslimer er opplært etter de islamske påstandene angående Jesus og forbindelsen mellom kristendommen og islam. Her er noen av de mest vanlige påstandene etterfulgt av korte svar.
Merknad: Disse påstandene er reelle og har kommet fram gjennom diskusjoner med muslimer i forbindelse med kristendommen, men denne siden påstår ikke at absolutt alle muslimer nødvendigvis deler samme syn eller tro som påstandene. Ingenting er ment som nedlatende ytringer, men som protestantiske og bibeltro kristne, er det vår oppgave å forsvare og opphøye Guds Ord etter den styrke og ønske som Herren gir oss.
PÅSTAND 1
ISLAM STAMMER FRA ABRAHAM
Siden araberne er etterkommere av Abraham, og islam er arabernes religion, så tror mange at islam må være en utvidelse av Abrahams tro- og dette fører til at mange tror at islam er en god religion. Men selv om denne påstanden kan virke logisk ved første øyekast, er den derimot helt feil og ulogisk. Verken Bibelen eller historiske fakta støtter denne påstanden.
Det er riktig at Abrahams to sønner, Isak og Ismael, gikk to forskjellige retninger, og at Ismael fikk etterkommere der han bosatte seg. Det er også sant at noen arabiske stammer i Midtøsten er fra avstamningen fra Abraham, men at han hadde noe som helst med den islamske religionen å gjøre – både angående dens formasjon og praksis-, er helt umulig siden denne religionen ikke oppstod før ca. 2000 år etter Abrahams tid.
PÅSTAND 2
ISLAM ER EN SPESIELL VELSIGNELSE
Denne påstanden om at islam er en "glemt velsignelse" har sitt opphav fra at islam ble brukt av Gud som en piskende plage mot pavedømmet under den mørke tidsalder. Men at Gud brukte islam betyr ikke nødvendigvis at islam er en spesiell velsignelse. For å svare med et annet spørsmål: er det persiske folket under en spesiell velsignelse fra Gud fordi Kyros, den persiske kongen, ble brukt for å gjenoppbygge Israels frihet etter deres babylonske fangenskap? Neppe. At Gud brukte den persiske kongen, og i senere tid islam, bevitner bare om at Gud i Sin Allmakt og suverenitet kan bruke den Han vil for å oppnå Hans vilje og hensikt. Det faktum at Gud brukte islam som en plage mot pavedømmet, gjør ikke denne religionen til en spesiell velsignelse.
PÅSTAND 3
MOHAMMAD VAR EN PROFET
Bibelen støtter naturligvis ikke at Mohammad var en profet, noe islam derimot gjør. At en religion ikke støtter en annen religion er en selvfølge, men siden mange tror at kristendom og islam har mye tilfelles eller at det er omtrent den samme religionen, så burde i det minste Mohammad – om han var en sann profet – tale i henhold til Bibelen. Om Mohammad var veiledet av Den Hellige Ånd, ville han ha fremholdt de klare bibelske prinsipper: at Jesus er "Guds Lam, som bærer verdens synd" (Joh.1:29). Isteden stilte Mohammad seg på motsatt side av det kristne evangelium, og nedgraderte Jesus fra å være Gud til å ære Ham som bare en profet. En Guds profet vil lede oss nærmere Jesus, ikke bort fra Ham. Gud er den samme til evig tid (Heb. 13:8), og derfor kan ikke Mohammad ha vært en sann profet. Dette leder oss derfor til den neste påstanden;
PÅSTAND 4
ALLAH OG GUD ER DEN SAMME
Om så var tilfellet, så ville han (Allah) ha vært samstemt og enig med Gud Faderens eget ord som Han uttalte om Jesus: "Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag" (Matt. 3:17). Bibelen sier at Gud er tre: "Faderen, Ordet (Jesus, Joh. 1:14) og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Én" (1. Joh. 5:7). Koranen sier derimot "si ikke: "Gud er tre" (Surah 4:171), altså det stikk motsatte. For koranen er det ukjent at det finnes en Forløser for menneskene – den benekter Jesu guddommelighet og Hans soningsoffer for verdens synder. På grunn av klare motsigelser mellom disse to religionene, så er det ikke tvil om at Gud og Allah ikke er den samme.
NB! Bibler, som for eksempel "Den hellige skrift" (1978) og "Bibel 2011" har utelatt vers 7 i 1. Joh. kapittel 5, og omgjort på hele budskapet. Dette verset finnes i den norske protestantiske King James Bibelen.
PÅSTAND 5
HVOR I BIBELEN STÅR DET AT JESUS ER GUD?
Mange muslimer sier at koranen skal tolkes bokstavelig, og de pålegger dermed samme prinsipp for Bibelen. Flere savner derfor et bokstavelig "bevis" på at Jesus erklærer Seg som Gud, selv om Han har gjort det ganske klart. At Jesus er Gud står klart i konteksten på mange forskjellige steder i Bibelen. Jesus blir også flere ganger anklaget av fariseerne for å gjøre seg lik Gud, og Jesus motsier aldri det faktum av at Han er Gud.
I Det Gamle Testamentet blir det store Soningsoffer som skal dekke verdens synd omhandlet. Dette leser man om i offersystemet – som peker til en hendelse som skulle skje i framtiden fra daværende tidspunkt. Historien om Jesus i Det Nye Testamentet forteller at Jesus døde for verdens synd. En profet kan aldri gi soning for synd, og det er ingen grunn til å tro at offersystemet og dens ritualer, skulle vise til én som bare var en profet. Klikk på fanene for å se noen tekster fra Bibelen som underbygger Jesus som Gud.
- Bibelvers..
- 1. Johannes 4:14
- Johannes 10:17-18
- Johannes 10:28
- Lukas 24:27, 44
- Joahnnes 5:21-23
- Åpenbaringen 21:22; 1.Mos.2:5
.. som sier at Jesus er Gud.
Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som Verdens Frelser.
"Derfor elsker Min Far Meg, fordi Jeg gir Mitt liv, for at Jeg skal ta det igjen.
Ingen tar det fra Meg, men Jeg gir det av Meg Selv. Jeg har makt til å sette det [livet] til, og Jeg har makt til å ta det [livet] igjen…"
Kommentar: Ingen andre enn Gud kan gi liv. Om Jesus bare var en profet, hadde Han ikke hatt makt over liv og død.
I Joh. 2:19 svarte Jesus de kverulerende jødene:
"Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp"
"Templet" Jesus viste til, var et annet ord for Hans legeme (se vers 21 i samme kapittel). Jesus sa med andre ord at etter at jødene kom til å drepe Han, så ville Han gjenoppstå fra døden.
"Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt."
Kommentar: Her sier Jesus utenfor enhver rimelig og fornuftig tvil at Han er Gud som "gir dem evig liv". Ingen menneske eller profet kan gi liv.
Noen vers lenger framme sier Jesus at "Jeg og Faderen, Vi er ett." Ingen profet kan si at han er ett med Faderen, for Faderen er Gud. Er man "ett" med Gud, da er man selv Gud – noe Jesus er.
I Joh. 8:27 sier Jesus:
"Når dere opphøyer Menneskesønnen [Jesus], da skal dere vite at Jeg er Den Jeg er*…"
"Jeg er Den Jeg er" henvises tilbake til 2. Mosebok 3:14. På gresk er dette "ego eimi", som er Guds navn.
Siden Gud har påbudt oss om å ikke lyve (2. Mos.20:16), så kan derfor ikke Jesus si dette om Seg Selv dersom det ikke var sant. Det fremgår klart og tydelig at Jesus omtaler Seg Selv som Gud.
"Idet Han [Jesus] begynte fra Moses og fra alle profetene, utla Han for dem alt det som er skrevet om Han i alle Skriftene."
"Så sa Han til dem: "Dette er de ord som Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene."
Kommentar: Jesus henviser til hva GT’s profeter skrev om Han. Hele det Gamle Testamentet forteller om Gud og Hans makt. Om Jesus bare var en profet, ville ikke skriftene i GT omtalt Han som Gud.
"For slik som Faderen vekker opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem Han vil. For Faderen dømmer ingen, men Han har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som sendte Ham."
Kommentar: Her gjør Jesus det uttrykkelig klart at Han er Gud og likestilt med Faderen. Ingen andre enn Gud kan vekke de døde til live. Jesus ble også anklaget for å bryte sabbatsbudet fordi Han helbredet en lam mann, men også for at Han "sa at Gud var Hans Far, og gjorde Seg Selv lik Gud" (Joh.5:18). Jesus tilbakeviste anklagen om gudsbespottelse fra fariseerne. Han sa "Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For det Han gjør, gjør Sønnen likedan" (Joh. 5:19). Med andre ord erklærer Jesus at Han og Faderen er Ett.
Jesus omtaler også Seg Selv som Herre over sabbaten (Matt.12:8). Sabbaten er omhandlet i Guds lov (2. Mos. kap.20), og ingen profet kan være herre over Guds helligdag.
"Men jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel."
Kommentar: Jesus blir omtalt som Herren Gud- Den Allmektige, og Lammet. Vi vet at dette er Jesus siden det er Han som blir kalt Guds Lam (Joh. 1:29). En profet er aldri allmektig, og en profet kan heller aldri være et "tempel".
Henvisningen til 1. Mos.2:5 sier at "Herren Gud" – samme navn som i Åp. 21:22- skapte mennesket. Ingen andre enn Gud kan skape og gi liv. I Johannes 1:3 leser vi at "alt ble til ved Ham [Jesus], og uten Ham ble ingenting til av det som ble til." I neste vers står det "I Ham var liv,.." og dette er forenelig med hva 1. Mos. 2:5 sa; ".. Han blåste livets ånde inn i hans [menneskets] nesebor."
PÅSTAND 6
BÅDE KORANEN OG BIBELEN FORBYR SPISING AV SVIN OG DRIKKING AV ALKOHOL - ISLAM HAR DERFOR MYE TILFELLES MED KRISTENDOM
De fleste kristne menigheter i dag bryr seg ikke om forbudet mot å spise urene dyr. Skillet mellom rene og urene dyr fantes allerede i 1. Mos. kapittel 1 – før noen jøde vandret på jorden. Dette skillet gjelder derfor alle folkeslag og er ikke bare bundet til jøder slik majoriteten av kristne tror. Forbudet står skrevet i 3. Mos.11:7.
Det er kun én kjent menighet som følger disse helsebudskapene, og det er syvendedags adventistkirken. Alle de andre menighetene bryr seg ikke om dette til tross for at Bibelen er klar på at ingen som spiser urene dyr vil komme inn i himmelen (Jes. 66:17). Sanne bibeltro kristne spiser derimot ikke de urene dyrene, slik Gud har befalt.
Forskjellen mellom forbudet i Bibelen og i koranen, er at i islam er kun svin og gris urent. I Bibelen nevner Gud derimot mange flere dyr, som f.eks. strutsen m.m. Bortsett fra at muslimer heller ikke spiser svin, så er det derimot svært lite som kristendom og islam har tilfelles. Muslimer kan derimot røyke og spise krabber og andre åtseletere, mens Bibelen forbyr dette. Restriksjonene i islam er av liten konsekvens i motsetning til Bibelen.
MERK: Gud har ikke gitt oss disse restriksjonene for å være streng eller slem. Han har gitt disse helsetipsene fordi Han ser hva som ikke er bra for oss. Gud har ene og alene gitt oss disse helsebudskapene fordi Han vil oss det beste.
PÅSTAND 7
PAULUS' SKRIFTER ER MOTSTRIDENDE I FORHOLD TIL RESTEN AV BIBELEN, OG ER EN NY TEOLOGI. HANS ORD BØR IKKE BLI ANSETT!
Nøyaktig hva muslimer begrunner denne påstanden med er noe ukjent og svakt, men poenget er at Paulus (ifølge dem) ikke er en sann kristen fordi han kom med en ny teologi eller lære, og at det ikke finnes noen forsikring om at det faktisk var Gud som åpenbarte seg for han og inspirerte Paulus i sin forkynnelse. I Apostlenes gjerninger kapittel 9 blir Paulus’ syn av Jesus beskrevet. Noen påstår at man ikke kan stole på denne fortellingen fordi det er Paulus selv som skriver om dette, men forfatteren av Apg. er ikke Paulus, men Lukas (Apg. 1:1).
En annen bok som muslimer anser som forfalsket er Romerbrevet, siden dette er skrevet av Paulus. Dersom kristne viser til Romerbrevet for å enten belyse eller begrunne en bibelsk påstand, vil noen muslimer ikke godta dette siden de tror at Paulus er en bedrager. For kristne er Paulus en viktig karakter i den bibelske lære, og han belyser hvordan Guds lov står i forhold til troen (tro og gjerninger hører sammen (Rom. 2:13, 3:28, 31), i tillegg viser han i Galaterbrevet at omskjærelse ikke er nødvendig.
For å forstå Skriften må man være åpen og villig til å la seg lære. Den som tilhører en annen religion kan ikke forvente å forstå bibelske sannheter dersom hensikten er å svekke kristendommen, eller at man fornekter Jesus som Gud og vår Frelser. Men siden denne "Paulus-påstanden" er reell i muslimske kretser, er det allikevel viktig å være bevisst på dette argumentet som de bruker.
Først av alt skriver ikke Paulus noe som er motstridende til resten av Bibelen, og han kommer heller ikke med en ny teologi, lære eller doktrine. At han belyser viktige temaer som andre ikke har tatt opp er helt tydelig, men disse belysningene er i harmoni med resten av Bibelen.
Heldigvis har vi en annen Jesu apostel, apostelen Peter, som viser til Paulus’ skrifter, og omtaler han som "vår kjære bror" (2. Pet. 3:15). Vi har altså to personer, Lukas og Peter, som støtter Paulus. Dersom Paulus hadde skrevet noe motstridende og ubibelsk, ville ikke Peter ha henvist til hans skrifter og omtalt han som vår kjære bror.