TUNGETALE - DEL 3
HVORDAN DEN EKSTATISKE TUNGETALEN KOM INN I KIRKEN
Siden djevelen så at han ikke klarte å ødelegge den kristne kirken fra utsiden, byttet han taktikken og bestemte seg for å ødelegge kirken fra innsiden ved å innføre så mange villfarelser som han kunne. Ved å legge villfarelsene så nære sannheten som overhode mulig, tilslørte han flere av Guds sannhetsprinsipper og visste at mange ville bli forført av hans bedrag. Det er derfor en absolutt nødvendighet å la Bibelen forklare seg selv, og man baserer sin tro ene og alene basert på det troverdige ord. I Tungetale - del 1 og 2 har vi sett at "tungetale" er oversatt fra ordet "glossa", og at "glossa" betyr et allerede kjent språk. Nå skal vi se kort på hvordan den hedenske praksisen klarte å snike seg inn i den kristne kirken.
Opphavet til den moderne tungetalen vi har i kirken i dag, kommer fra irvingianerne – etter Edward Irving (1792-1834, Skottland). Irving var en skotsk prest, og var en av grunnleggerne av irvingianernes frikirke som også ble kalt den katolsk-apostoliske kirke. Noen kilder påstår at Irving ikke var en direkte grunnlegger av denne kirken, men at han var som døperen Johannes – forløperen til en kommende religiøs bevegelse. Men det er uansett Irvings lære som ble grunnlaget for denne kirken.[i]
På grunn av Irvings tro, ble han den første til å forme den pinsebevegelsesorienterte menigheten i verden. Irving lærte at tungetale var et "stående tegn" og "roten og stilken" på Den Hellige Ånd, som alle andre gaver strømmet ut fra.[ii] Professor Walter Veith skriver at religiøs emosjonisme hadde sterk grobunn under borgerkrigen, og at "Åndens indre lys" ble ansett for å være den øverste standarden, til og med over Bibelen.[iii]

Det ble et skifte i trosretningen hvor nye elementer dannet grunnlaget for hva tro skulle innebære. Disse elementene baserte seg på følelser, kraft og fornøyelse. Irvingianerne trodde at "lovens tidsalder" var over og erstattet med "Åndens tidsalder". Dette ga innpass for troen på at man kunne komme i en overnaturlig tilstand. Forkynnere skrev i dagbøkene sine om hvordan de kunne synge, danse og ytre lyder under Åndens innflytelse. En av dem, George Tarter, skrev følgende:
"Jeg kom i en mest behagelig væremåte, og ble tvunget til å ligge mens jeg sang og plystret; og deretter til å stå opp fra sengen mellom klokken ett og to for å danse; og så fortsatte jeg å synge og danse i ca. to timer.. og hvorfor jeg regnet med at jeg sang, var fordi jeg (ved å være overmannet av glede) ropte: "ha ha tall; toll lall derab la loll; la dero tall derall tall toll dero tall aroll atoll loll loll dero" .. Jeg ønsket at broren min som lå sammen med meg, kunne ligge over meg for å se om jeg ville fortsette å riste.. jeg ristet så mye at han ikke klart å holde meg rolig." (V. N. Olsen, The Gift of Tongues: A Study of Historical theology to the 18th century (Cumby-Bay, Georgia, January 4-9, 1973)

Mens dette pågikk under Irvings levetid i England, var det andre som også talte i tunger (på denne måten) på den andre siden av havet – nemlig mormonene, under Joseph Smith, i USA.
"Fader Smith ville kalle en analfabet bror til å reise seg og tale i tunger i Jesu Kristi navn. Ordren ble gitt: Stå opp på føttene dine, tal eller lag noen lyder, fortsett å lag lyder av noe slag, og Herren vil gjøre en tunge eller et språk ut av det."[iv]
Men vi leser noe mer interessant om omstendighetene rundt Smiths tungetale: "Når en nyomvendt til den mormonske tro mottok Den Hellige Ånd, skulle han i utgangspunktet motta alle kirkens "gaver" som inkluderte profeti, helbredelse, mirakler, tungetale og tolkning av tungetale. (..) Disse gavene ble ikke fremtredende fra begynnelsen av mormonismen, men etter at Joseph Smith hadde mottatt kraft etter kraft som han påstod kom direkte fra himmelen, og disse åpenbaringene ble akseptert av folket, kom han med "tungegaven" i januar 1833. Dette ga den uvitende og analfabeter til å uttale enhver slang eller tull i den tro at det var en åndelig manifestasjon. Han hadde en unik måte i vise denne kraften på."[v]

GUDS ORD
1. Korinterbrev 14:33Tungetale ble vanlig praksis i løpet av det 20. århundre i de fleste evangeliske kirkene, og spesielt etter 1950-tallet med forskjellige karismatiske bevegelser, og også bevegelsen som blir kalt "ny-pinsebevegelsen" (engelsk: neo-pentecostalism). Det begynte med den farlige holdningen om å gi et nytt fenomen eller praksis en høyere autoritet enn Guds ord. Men å gå bort fra Bibelen er det samme som å slukke lyset som lyser i mørket. Bibelen sier at alt som er fra Gud må være i harmoni med Guds ord (Jes. 8:20), og at det er Bibelen som er standarden for sannhet (Joh. 17:17). Vi leser aldri i Bibelen at kristne hadde en oppførsel hvor de ble styrt av følelser og bablende tale mens de ba eller hadde møter.
- Den karismatiske bevegelsen
Klikk på den andre fanen for mer informasjon om den karismatiske bevegelsen.
Denne bevegelsen lå nær pinsemenighetens teologi, derav navnet "ny-pinsebevegelsen", men teologien har i den senere tiden tilpasset seg de ulike kirkesamfunnene. Den karismatiske bevegelsen står derimot for de samme kjennetegnene uansett hvilket kirkesamfunn den har tilpasset seg til, nemlig en såkalt åndsdåp som gir personen evnen til å praktisere nådegaver som tungetale (fra hedenskapet), profeti og helbredelse ved bønn. Bevegelsen har også et sterkt økumenisk preg med enhet mellom blant annet protestantiske og katolske kristne.
At helbredelser eller andre mirakler skjer, er ingen bevis på at Gud står bak. Det betyr bare at noe overnaturlig er tilstede. Også djevelen kan gjøre mirakler og helbrede, så derfor må Guds ord til syvende og sist være det endelige kriteriet på om kraften kommer fra Gud eller en annen kilde. Sett i forhold til praksis fra tidlig kristendom, så er denne type tungetalen relativ ganske ung og ny, og det er da merkelig at så mange anser dette som et bevis på Den Hellige Ånds virke. Vi må la Bibelen fortelle oss hva som er sant og riktig, og ikke belage oss på følelser, mirakler eller hva mennesker måtte påstå. Og sett at denne type praksis også har eksistert i hedenskapet lenge før den kom inn i kristne samfunn, hvorfor tar man sjansen på å anse dette som bibelsk da?
Kildehenvisning
[i] https://www.britannica.com/biography/Edward-Irving
[ii] http://www.revival-library.org/index.php/pensketches-menu/british-pentecostal-pioneers/edward-irving-first-tongues-report
[iii] https://amazingdiscoveries.org/S-deception-tongues_languages_Joseph-Smith_Irving
[iv] George Barton Cutten: Speaking with Tongues: Historically and Psychologically Considered, s. 71
[v] ibid