TUNGETALE - DEL 2
APG. 1:5 og 1.KOR.13
"Dere skal bli døpt av Den Hellige Ånd"
Apg. 1:5
"For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt
med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter."
Mange forbinder Apg. 1:5 direkte med Apg. kapittel 2, og er av den oppfatning av at tungetalen som apostlene ble i stand til å gjøre, er selve dåpen av Den Hellige Ånd. Det er lett å dra denne forbindelsen siden kapittel 2 kommer naturlig nok etter kapittel 1. Men istedenfor å stoppe i Apg. 1:5, bør vi lese flere vers for å forsøke å få tak i konteksten.
For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.
Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: "Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?"
Og Han sa til dem: "Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Faderen har underlagt Sin egen myndighet.
Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende". (Apg. 1:5-8)
Igjen hører vi om Den Hellige Ånds gjerninger da Jesus sa at disiplene skulle "være vitner" om Han (som vi leste i forrige artikkel):
– overbevise om synd, rettferdighet og dom,
– veilede til hele sannheten,
– og herliggjøre Kristus.
Vi leser at da Jesus ga disiplene sine bestemte oppgaver, så forklarte Han nettopp hvorfor Den Hellige Ånds kraft skulle bli gitt dem:
"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg".
Om vi leser Apg. kapittel 2 litt grundigere så ser vi at det ikke var på grunn av disiplenes tungetale som var så fantastisk, men at utlendingene hørte på deres eget språk da disiplene snakket om "Guds underfulle gjerninger".
Jesus sa at disiplene skulle vitne om Han, og det var nettopp det disiplene var på det stedet – og derfor ble det gitt dem å tale i tunger for at utlendingene skulle forstå og høre det fantastiske Guds ord.
Hva med 1. Korinterbrev og dens omtale av tungetale?
I 1. Korinterbrev kapittel 13 er det mange som har latt seg forvirre. Hva er for eksempel "englers tunger"? 1. Kor. kapittel 13:1 bør derfor leses nøye, for allerede der nevnes konteksten. Dette verset blir ofte brukt som støtte for at ekstatisk tungetale er en gave fra Den Hellige Ånd. Men det er et problem – hele kapitlet handler om kjærlighet, ikke tungetale. Hele poenget er at uten kjærlighet, så er det ingen verdi i hva man gjør som kristen.
Noen tolker "englers tunger" som poetisk, men siden engler faktisk har et eget språk er det mer sannsynlig å tolke dette bokstavelig. Spørsmålet som derimot må stilles er: hvorfor trenger du eller noen andre å tale englenes språk? Engler trenger ikke å høre evangeliet, de har opplevd det og fått med seg hele fylden og de tidligste hendelsene. De har heller ikke behov for en Frelser slik vi har, for deres skjebne er allerede avgjort. Så dersom noen taler en ekstatisk tunge, bør tilhøreren i det minste tenkte gjennom om nødvendigheten er tilstede – er det utenlandske tilhørere som ikke forstår norsk? Dersom ikke – hvorfor skulle noen da bli gitt å tale i tunger under det møtet? For Gud har aldri sagt at Den Hellige Ånd skal gi mennesker å tale englers språk. En slik "gave" ville vært ubrukelig og til ingen nytte, akkurat som en profetisk gave; uten kjærlighet er den ingenting (1. Kor.13:2). Og dette er konteksten i kapittel 13 – at uten kjærlighet er alt uten verdi. Alle gaver Gud gir er for å oppbygge menigheten og opplyse om Sitt ord, og et himmelsk språk har ingen nytteverdi for hva som angår vår frelse og forståelse av Guds ord.
1. Kor. kapittel 14 sier derimot litt mer angående tungetale, og også her kan det være litt vanskelig å forstå den sanne betydningen. Her leser vi at glossa (det greske ordet for "språk") er et språk som skal bli forstått - ikke merkelige lyder uten mål og mening slik mange taler i de karismatiske menighetene i dag.
1.Kor.14:1-9
1 Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk.
2 For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud, for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
3 Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
4 Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
6 Men nå, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, til hvilket gagn ville jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved lære?
7 Selv livløse ting, enten det er en fløyte eller en harpe, hvordan kan man oppfatte hva som blåses eller spilles hvis det ikke er forskjell på tonene?
8 For om basunen lager en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?
9 Slik er det også med dere hvis dere ikke uttaler ord med tungen som er lette å forstå, hvordan kan man da oppfatte hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i løse luften.
Først står det at den som taler i en tunge, taler for Gud, og ikke til mennesker siden det ikke er noen som forstår han. Med andre ord er hensikten med tungetale å bli forstått – dette ser vi i Apg. kapittel 2 hvor folkestammene forstod hva som ble sagt, og denne samme hensikten blir også bekreftet av Paulus i 1. Kor. 14:5 hvor han sier "hvis han da ikke tyder det". Men det er noe annet vi må være klar over når det gjelder forståelsen av kapittel 14.
- ukjent* tunge
* I den engelske King James-Bibelen står det "unknown tongues" ("den som taler i en ukjent tunge, taler ikke.." 1.Kor. 14:2). Ord som står i kursiv i KJV-Bibelen, er ord som ikke opprinnelig står der i manuskriptene, men som er lagt til for at betydningen skal komme frem. I de norske Biblene har man ikke tatt med ordet "ukjent" i denne passasjen. Enten man har med ordet "ukjent" eller ikke, endrer ikke det konteksten.
Legg merke til at Paulus sier i vers 2 "for ingen forstår ham". Korint-kirken var et samlingssted for mennesker fra hele det romerske imperiet. Der var det en havn hvor mennesker med mange forskjellige språk var samlet. De kristne konverterte mange av dem som ikke var troende til kristendommen, og fordi det var et så stort samlingssted for utlendinger, eller mennesker med forskjellige språk og dialekter, var det noen av de kristne som ba i et fjerntliggende språk som ingen tilstede kunne forstå. Og Paulus klandrer da disse kristne som priser og vitner i språk som tilhørerne ikke forstod noe av. Det er derfor Paulus i vers 9 sier "slik er det også med dere hvis dere ikke uttaler ord med tungen som er lette å forstå, hvordan kan man da oppfatte hva som blir sagt?" Senere i samme kapittel sier han at han heller vil be fem ord som andre kan forstå, enn ti tusen ord i en ukjent tunge (et ukjent språk tilhørerne ikke forstår).
Så betydningen av kapittel 14 er å snakke slik at alle tilhørerne som er tilstede kan forstå hva som blir sagt. Når Paulus i vers 2 sier at "ingen forstår ham", så sier han at du skal være sikker på at de som er tilstede forstår deg. I ånden taler han hemmeligheter – her snakker han om ting i seg selv som bare han, hans ånd og Gud forstår, men som ingen tilstede forstår.
Noen lurer også på om Paulus talte "englers tunger" siden han nevner det i kapittel 13.
Svaret er nei, han gjorde ikke det. Legg godt merke til hva som står skrevet: "Om jeg taler med menneskers og englers tunger..". Det står "om", som også kan bety "selv om". Det samme sier han i vers 2:
- "..Og om jeg har all tro". Paulus hadde ikke all tro.
Og vers 3:
- "og om jeg gir mitt legeme til å brennes". Hans legeme ble ikke brent, han ble halshogd. Poenget er at Paulus ikke bekrefter de nevnte faktiske forhold om seg selv, men sa "om – selv om".