Tilgivelse og
kristen oppførsel

Mange sliter med å tilgi andre, og i mange tilfeller kan det være vanskelig fordi en stor urett har blitt gjort. Men uansett om ugjerningen er stor eller liten er det aldri umulig å tilgi, fordi kjærlighetens kraft er større enn alt. “Hat egger til stridigheter, men kjærligheten dekker over alle overtredelser”, står det Salomos ordspråk 10:12. Den endelige tilgivelsen er selvfølgelig kun fra Gud, men dersom vi har Guds Ånd boende i oss, dersom Guds kjærlighet er i våre hjerter, da vil kjærligheten være så stor at vi kan klare å tilgi de som har gjort oss urett, og på den måten dekke over alle overtredelser.

Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere da ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilga dere,
slik skal også dere gjøre.

Kolosserne 3:12-13

Uansett hvor vanskelig det er, må en kristen strebe etter å tilgi. Vi vil aldri bli utsatt for like store prøvelser som Kristus, likevel tilga Han enhver som søkte tilgivelse. Som kristne er Jesus vårt eksempel, og det står at “slik som Kristus tilga dere, slik skal også dere gjøre”. Det står ikke at slik kan eller bør dere gjøre, det står skal. Det er ikke sikkert at den som har gjort deg ondt angrer eller ber om tilgivelse, men for din egen del skal du likevel tilgi.

Tilgivelse kan gjøre mirakler i den forstand at man leger seg selv. Du klarer å gå videre. Du har lagt det vonde bak deg og ser fram og oppover. Du ødelegger bare deg selv ved å holde på hat, sinne eller irritasjon mot noen fordi de har gjort deg ondt. Det nærer og tapper deg for energi. Djevelen vil alltid forsøke å minne deg på alt ondt andre har gjort mot deg, men da må du minne deg selv og djevelen på at du har tilgitt det som har skjedd.

HVA HVIS MAN NEKTER Å TILGI?
Den som er kristen, men som nekter å tilgi fordi han føler at uretten mot ham er så stor at gjerningspersonen ikke fortjener tilgivelse, brenner broen som fører ham til Gud. Tilgivelse er helt sentralt i det kristne liv.

Og når dere står og ber, hvis dere har noe imot noen, så tilgi ham, slik at deres Far i himmelen også kan tilgi dere overtredelsene deres. Men hvis dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen
tilgi dere overtredelsene deres.

Markus 11:25-26

Det er hykleri å påstå å være en kristen samtidig som man nekter å tilgi. Da har man ikke Guds Ånd og kjærlighet i seg. Som vi leste er det slik at dersom man ikke tilgir andre, vil heller ikke Gud tilgi vedkommende. Det betyr ikke at Gud er avhengig av at du tilgir først, slik at Han kan tilgi deg. Gud har tilgitt oss først, og så skal vi også tilgi andre.

Jesus fortalte en lignelse hvor en konge hadde tilgitt sin tjener. Jesus symboliserte dette ved at en konge krevde tilbake gjelden som tjeneren hans skyldte, men kongen ble “grepet av dyp medlidenhet” og “slapp ham fri og etterga ham gjelden” etter at tjeneren tryglet kongen om barmhjertighet. Men senere fant tjeneren så en medtjener som skyldte ham penger. Medtjeneren tryglet han om barmhjertighet, men tjeneren var ikke villig til å være ham nådig så han kastet medtjeneren i fengsel. Det var en stor feil, for dette medførte at tjeneren mistet tilgivelsen. Kongen svarte ham og sa “du onde tjener! Jeg etterga deg hele gjelden fordi du ba meg om det. Burde ikke du også ha barmhjertighet med din medtjener slik som jeg forbarmet meg over deg?” Så leser vi at kongen “ble vred og overlot ham til dem som torturerer, helt til han kunne betale alt det han skyldte” (Matt. 18:21-35). Så vi bør være forsiktige med å forsøke å “rettferdiggjøre” oss selv i vår uvilje til å tilgi. Når det ikke gikk bra med denne tjeneren, hvorfor skulle det da gå bra med oss? Hvorfor skal Gud tilgi en som selv ikke vil tilgi andre?

“TILGI OG GLEM”?
Det er også noen som ønsker å dra tilgivelse litt for langt ved å si at sann tilgivelse er å glemme alt som har skjedd, men det er ikke hva tilgivelse innebærer eller betyr. Da forbryteren hang på korset ved siden av Jesus fikk han forsikring om at han var tilgitt, men naglene spratt ikke ut, og han forble hengende på korset. Med andre ord er det konsekvenser av ens valg. Du kan være tilgitt, men det kan også være at du må bære konsekvensene av synden du har gjort. Og dersom man skulle glemme alt, hvordan kan man da ta lærdom av det som har skjedd? Hvis du har hatt en venn som forsøkte å selge deg noe, men som løy om produktet og prøvde å lure deg, må du da fortsette fremtidige handler med ham fordi du har tilgitt og “glemt” det som skjedde? Nei. Du kan tilgi vennen, men konsekvensen er at du sannsynligvis ikke vil foreta flere handler med ham.

Å tilgi betyr at du ikke holder ugjerningen mot personen; du har tilgitt ham og bærer ikke på hat, irritasjon eller sinne mot ham. Du er fri fra denne lasten, og det er ikke lenger en byrde som tapper deg for energi.

Men hva da i de situasjoner hvor stor urett har blitt gjort? Ja, det kan være hardt og vanskelig å tilgi. Og dersom man er i en slik situasjon, bør man komme fram til Gud med problemet – vær ærlig, legg saken fram for Gud og si “Herre, jeg ønsker å tilgi, men det er så vanskelig. Vær så snill og hjelp meg med å tilgi personen!” Gud hører alltid dine bønner, og Han ser dine vanskeligheter. Søk Ham i bønn. Vær åpen om problemet, og selv om du ikke føler for å tilgi en person, så si det som det er: “Min himmelske Far, jeg føler ikke for å tilgi *personen*, men jeg ønsker å tilgi likevel, uavhengig av hva jeg føler.”

Bibelen sier “hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere. Rens hendene deres, dere syndere! Og rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider!” (Jak. 4:8). Søk inderlig etter Guds kjærlighet, og hvem vet – kanskje du blir i stand til å tilgi andre raskere enn hva du først trodde.

Image