SATAN BUNDET I 1000 ÅR
Johannes åpenbaring 20:1-3
Når Jesus kommer tilbake vil det oppstå et så kraftig jordskjelv hvor fjellene og øyene blir borte (Åp.16:18,20). De ugudelige vil dø, og de frelste vil møte Herren i luften, og de skal regjere med Ham i en tusenårsperiode (1.Tess.4:17, Åp.20:4). I samme stund som tusenårsriket begynner, blir Satan bundet. Men hva betyr det egentlig at han blir kastet i avgrunnen og stengt inne? Åpenbaringen er full av symbolikk, så vi må la Bibelen forklare seg selv i dette spørsmålet også.
Vi leser at djevelen ble kastet ned i "avgrunnen." Ordet "avgrunnen" kommer fra det greske ordet "abyss" eller "abussos". Abyss blir brukt i Bibelen for å karakterisere død, grav, ødeleggelse og et fengsel for demoner (Rom. 10:7, Luk. 8:31). Det tilsvarende ordet på hebraisk (teh-home') blir også brukt i 1. Mosebok 1:2 når den forteller om jordens tilstand ved dens begynnelse:
Jorden uformet og tom, og mørket lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannflatene.
Abyss (gresk) eller teh-home' (hebraisk) er oversatt til "deep" i den engelske oversettelsen, og til "dypets" i den norske. Ordene "dypet", "avgrunnen" og "abyss" viser til det samme – at jorden var uformet, tom, mørk og uorganisert før Gud endret dette. Jeremia gir oss en beskrivelse av jordens tilstand etter Jesu gjenkomst, og han bruker den samme beskrivelsen som fra 1. Mosebok 1:2 – at jorden vil være en ødemark.
Jeg så på jorden, og se den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys.
Jeg så fjellene, og se, de skalv og alle haugene svaiet.
Jeg så, og se, det fanes ikke noe menneske mer, alle fuglene under himmelen hadde flyktet.
Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ødemark. Alle byene var revet ned framfor Herrens åsyn, framfor Hans brennende vrede.
For så sier Herren: Hele landet skal legges øde. Likevel skal Jeg ikke gjøre ende på det. (Jeremia.4:23-27)
Alt på jorden vil være ødelagt. Den vil være tom, mørk, og alt vil være i ruiner; altså uformet og tom slik som den var før Gud begynte Sitt skaperverk. Det er denne tilstanden som blir omtalt som "abyss" eller "avgrunnen". Denne jorden, denne ødemarken, vil være fengselet for Satan og hans falne engler.
"Han hadde.. en stor lenke i hånden"
Ved første øyekast kan det oppfattes som at det er snakk om en fysisk lenke, men her er det en billedlig tale. Ånder kan ikke bli fastlenket med fysiske lenker. Lenken det er snakk om her, er en lenke som følge av tilstanden jorden vil være i. Det er altså en lenke av omstendigheter: den uformete jorden vil være dekket av de ugudeliges døde legemer. Og med ingen flere mennesker å forføre og ødelegge, vil ikke Satan og hans engler ha noe annet å gjøre enn å se på jordens ødeleggelse, og tenke på sin kommende straff i ildsjøen. På denne måten er Satan og hans demoner bundet – at de ikke har adgang til å friste og såre Gud på andre måter.
Dette høres kanskje ikke brutalt ut, men denne omstendigheten vil være en pine for Satan og demonene, mens de går i påvente av deres kommende ødeleggelse. De falne englene vet godt hvordan deres skjebne skal ende, og de vet de vil bli utsatt for en enorm og ubeskrivelig smerte for alle deres misgjerninger og hvordan de har forledet mennesker til fortapelse. Gud vil begrense Satan slik at han ikke kan dra til andre verdener for å plage og friste dem som aldri har syndet. Derfor må han og hans likesinnede tilbringe hele 1000 år på jorden uten noe å gjøre, og dette vil være den mest irriterende omstendigheten for han og demonene. De vil alle få tid til å tenke over skadene de har gjort, og hvilken grusom men rettferdig straff som venter dem. Profetiens ånd sier følgende:
Her skal Satan og de onde englene være i 1000 år. Han er bundet til denne jorden og har derfor ikke adgang til andre kloder for å friste og plage dem som aldri har syndet. På denne måten er han bundet, for det finnes ingen han kan bruke sin makt mot. Han er helt avskåret fra å bedra og ødelegge, noe som gjennom mange århundrer har vært hans eneste interesse... I 1000 år skal Satan streife omkring på den øde jorden og se på følgene av sitt opprør mot Guds lov. Dette vil tære fryktelig på ham. Helt siden syndefallet har hans stadige aktivitet hindret all ettertanke. Men nå er all makt tatt fra ham, og han har ikke annet å foreta seg enn å tenke over det han har fått i stand siden han første gang gjorde opprør mot Guds ledelse. I forferdelig angst venter han på det fryktelige oppgjøret da han skal lide for alt det onde han har gjort og bli straffet for all den synd som han er ansvarlig for. (Den store striden, ss. 462, 463)
En lenke av omstendigheter blir omtalt flere ganger i Bibelen; Sal. 107;10,14; 116:16; Fork.7:26; Jes. 28:22, 52:2, 58:6; Jer. 40:4, Klag. 3:7, Lukas 13:16.
Disse lenkene av omstendigheter gjelder ikke bare mennesker. Guds dom faller også over de demoniske maktene: "På den dagen skal det skje: Herren skal gjengjelde de opphøydes hærskare i det høye og jordens konger på jorden. De skal samles sammen som fanger i fangehullet. Det skal stenges inne i fengsel. Etter mange dager skal de få sin gjengjeldelse." (Jes. 24:21-22).
Satans falne hærskare vil være isolert uten noe å gjøre, og når de tusen år er omme blir han og englene sluppet fri for å forføre de ugudelige som nå har gjenoppstått, og berede dem for det siste angrepet på Herren (Åp. 20:3, 7-9). Satan vil bedra folket og overbevise dem at det er han som gjenopplivet dem. Han vil få dem til å tro at de faktisk kan innta Den hellige stad, og når de har forberedt sitt angrep og er klare til å angripe, vil Herren reise seg og angrepet vil opphøre. De ugudelige vil i et syn få se tilbake på livet sitt; alle de misgjerningene de har gjort, alle gangene de har avvist muligheten til å bli kjent med Guds ord, alle gangene de har motstått Den Hellige Ånd, og at Herren har gjort absolutt alt for at de ugudelige skulle omvende seg. De vil nå, en gang for alle, innse at Jesus hadde rett, og "hvert kne skal bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud" (Rom. 14:11; Fil. 2:10). De forstår at de er skyldige ovenfor Gud, og at deres straff er rettferdig.
Satans fangenskap symbolisert i Det Gamle Testamentet
Soningssystemet i Det Gamle Testamentet fungerte på den måten at når den store soningsdagen var kommet, og presten var ferdig med sin tjeneste i Det Aller Helligste etter at israelittenes synder var fjernet fra helligdommen ved blodet av syndofferet, tok presten fram en levende bukk for Gud som "skal sendes ut i ørkenen som syndebukk" (3. Mos.16:10). Presten tok da hendene sine over hodet på bukken, og bekjente alle israelittenes synder, "han skal legge dem på hodet til bukken, så skal han sende den ut i ørkenen.. alle misgjerningene deres skal bukken bære på seg selv.. og han skal slippe bukken løs i ørkenen" (3. Mos.16:21-22). Bukken er et symbol på Satan. Når Jesus er ferdig med Sin tjeneste i den Himmelske Helligdom, vil Satan bli erklært skyldig i alle de frelstes synder som han har fått dem til å gjøre, og han vil få på seg straffen som enhver Jesu etterfølger i utgangspunktet skulle hatt, dersom de ikke var tilgitt. Likesom bukken ble sendt ut i ødemarken – en tom og uformet ødemark –, slik blir også Satan forvist til vår jord som da vil være ødelagt, tom og dyster.
Dette betyr ikke at Satan og hans falne engler ikke er tilstede på jorden i dette øyeblikk. De har ingen annen plass å være, men på det tidspunktet da de vil bli bundet i lenker, er jorden i en helt annen befatning enn det den er i dag.