"Og ånden vender tilbake til Gud"

"Da vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den." (Forkynneren 12:7)

I noen kristne kretser, hvor man tror at sjelen går direkte til Himmelen etter ens død, har dette verset ofte vært gjenstand som bevis på en slik tro. Konteksten av dette verset handler om døden, og det står klart og tydelig at etter ens død så går ånden tilbake til Gud, og Gud, som de fleste vet, er i Himmelen. Forkynneren 12:7 er et veldig interessant vers som har mer dybde i seg enn de fleste kanskje vet, så vi skal derfor se nærmere på verset og undersøke hva det egentlig betyr.

Ved å lese verset nøye ser vi at det først og fremst ikke snakker om sjelen, men ånden – og ånden er ikke sjelen. Vi leser i skapelsesberetningen da Gud skapte mennesket at "Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel" (1. Mosebok 2:7).

La oss bryte ned 1. Mos. 2:7 i første og siste halvdel:

(1) "Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv".

Her har Herren formet den fysiske kroppen og alt som det innebærer; organer, hjerte, lunger osv. Er kroppen på dette tidspunktet levende? Nei, men det er heller ikke dødt, for døden, som følge av synd, hadde ikke på dette tidspunktet nådd mennesket. Så kroppen er i en perfekt tilstand, men det er fortsatt noe som mangler. Og da kommer vi til siste del av verset:

(2) "og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor". Selv om kroppen var i en perfekt tilstand, var den likevel ikke levende før "livets ånde" ble blåst inn. Ved første øyekast, og som mange tror, er "livets ånde" pusten. Selv om det ikke er direkte feil, er det heller ikke direkte riktig.

Forestill deg at alle organene i kroppen var i drift; lungene tar inn oksygen, og ut kommer karbondioksid, hjertet pumper blod osv. Er kroppen levende? La oss ta et annet eksempel. Når man kjøper en robot fra en lekebutikk og setter inn batteriene, som vi i dette eksemplet kan kalle "livets ånde", og funksjonene i roboten har startet; er roboten i live? Nei. Det er noe vesentlig som mangler, for du kan ikke ha en samtale med den, og den kan ikke vise empati eller sympati med deg. Riktignok har AI eller KI (kunstig intelligens) i dag kommet overraskende langt i å oppføre seg som mennesker, men som det ligger i navnet så er det kunstig. Det er programmert av andre.

Image
En robot kan være søt, men kan den leve?

"Livetes ånde" må derfor være noe mer enn bare pust. Det hebraiske ordet for "ånde" er nešāmâ som tross alt betyr "pust", men det betyr også "ånd" og defineres som "intellekt"[i]; altså fatteevne – evnen til å tenke og forstå. Med andre ord kan vi si at Gud ga oss noe som er vårt eget, noe personlig, da Han ga oss livets ånde; nemlig vår egen personlighet og karakter. Dette har vi et levende bevis på hver dag, for ingen av oss er helt like. Ingen andre er oss, vi er oss selv.

Helt i slutten av 1. Mosebok 2:7 leser vi "og mennesket ble en levende sjel". Hva består altså en sjel av? (1) Et fysisk legeme og (2) ånd, som innebærer vår karakter. Og det er når disse to elementene er sammen, at vi er en levende sjel; og det er da vi er ved vår bevissthet.

Fysisk legeme + ånd = levende sjel

Når vi da husker på detaljene i 1. Mosebok 2:7, og går tilbake til Forkynneren 12:7 og leser verset, får verset en annen betydning og vi skjønner at den ikke støtter teorien om at sjelen går direkte til Himmelen etter ens død.

Når kroppen dør vil den etter hvert gå i oppløsning, den "vender tilbake til jorden der det var før" og "ånden vender tilbake til Gud som ga den". Vi hadde ingen bevissthet før vi ble født, fordi ingen av oss var en "levende sjel" før vi hadde et fysisk legeme. Så vi vet derfor at ånden som går tilbake til Gud, heller ikke er vår bevissthet, men vår karakter.

I tillegg er ordet "ånden" i Forkynneren 12:7 oversatt fra ordet rûaḥ som også kan bety "pust", men også blant annet "ånd" i form av følelser i sinnet (sinne, tålmodighet osv.), og "ånd" i form av sinn (karakter) og "setet for mentale handlinger". At bare pusten skal vende tilbake til Gud gir ikke så mye mening, for hva skal Gud egentlig gjøre med den?

Andre skriftsteder som indikerer at vi har vår egen personlige ånd

Image

Det Nye Testamentet forteller om en hendelse da en ung jente på 12 år lå for døden. Faren tryglet Jesus om hjelp, men i løpet av tiden han oppsøkte Jesus, døde jenta. Likevel ville Jesus bli med faren hjem og inn på rommet hvor den døde jenta lå. Videre sier Bibelen: "Men Han sendte alle utenfor [ut av rommet], tok piken ved hånden, ropte på henne og sa "Lille pike, stå opp!" Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod opp med det samme" (Lukas 8:54-55).

Det står ikke "ånden" eller "en annen ånd", men "hennes ånd".

Et annet eksempel er da Stefanus ble drept av jødene etter å ha vitnet om at de var skyldig i å drepe Guds Sønn. Blant det siste han sa før han døde var "Herre Jesus, ta imot min ånd!" (Apg. 7:59). Et annet skriftsted som indikerer at Gud har gitt oss noe som er vårt eget, er i Jobs bok. Til tross for sin lidelse, utropte han "for jeg vet at min Gjenløser lever,… Etter at denne min hud er revet av, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud. Ham skal jeg skue, meg til gode, Mine egne øyne skal se, ikke en fremmed" (Job. 19:25-27). Så det er klart at Gud har gitt oss noe som er vårt eget, men dette temaet slutter ikke her.

Det er noe annet ved vår karakter som vi ikke må glemme. En voksen person er ikke av den samme karakteren som da han var barn. Vi endrer oss gjennom årenes løp, og vår karakter former seg etter valgene vi tar. Vår karakter, den vi avslutter livet med, inneholder hele veien fra vår fødsel og til vi endte opp med den endelige karakteren. Sagt på en annen måte, kan vi si at vår karakter også inneholder vår personlige biografi. Alle ord, handlinger, tanker og beslutninger følger med oss, for den vitner og viser hvorfor vi endte opp med å bli den vi ble.

Vi leser i Matteus 12:37 at "etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt." Alt er knyttet sammen, og derfor lyder oppfordringen "velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren" (Josva 24:15).

To sammenhengende temaer

Men hvorfor vender ånden tilbake til Gud? Vi vet at Gud har gitt oss et legeme og en egen ånd som er vårt personlige uttrykk for vår karakter. Livet er en gave, men betyr det et liv uten grenser og konsekvenser? Nei. Bibelen er klar på at vi er under en prøve. Satan har forgiftet snart omtrent alt som eksisterer på denne jordkloden, og i særlig grad sinnet vårt. Gud, som er opphavet til livet, har satt grensen for hva som er rett og galt, og det er få som i sannhet gransker og forsøker å leve etter Guds morallov, De Ti Bud. Bibelen er i den forbindelse ikke utydelig på at det vil foregå en dom.

"For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved legemet, etter det han har gjort, enten godt eller ondt." (2.Korinterbrev 5:10)
Image

Hvor mange skal fram for Kristi domstol? Alle. Det inkluderer både jøder, ateister, ikke-troende og kristne. Ingen slipper unna. Men hva skal dommen undersøke? Alle "ting som er gjort ved legemet, etter det han har gjort, enten godt eller ondt" (2. Kor. 5:10), med andre ord våre gjerninger. Men det stopper ikke bare der:

"Frykt Gud og hold Hans bud, dette gjelder alle mennesker. For Gud skal føre hver gjerning fram for dommen, sammen med alt det skjulte, enten det er godt eller ondt." (Forkynneren 12:13-14)

Til og med "det skjulte" skal fram for dommen. Heller ikke våre tanker og motiver er skjult for Gud. Vi kan bedra mennesker, men ikke Han som leser oss som en åpen bok. Alt vil bli avslørt, alle gjerningene våre sammen med alle tanker og motiver. Hvis noen har forhåndsdømt oss og tillagt oss onde motiver som vi faktisk ikke hadde, så vil dommen vise dem dette. Og også motsatt; dersom vi har latet som å være kjærlige, men motivet har vært ondt, så vil dommen også avsløre det.

Bøker ble åpnet

I Åpenbaringsboken kapittel 20:11-12 får leseren et lite innblikk i den kommende dommen:

"Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Jorden og himmelen flyktet for Hans åsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå framfor Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er Livets bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger."

Image

Her beskrives dagen da Gud skal dømme hele verden, og det vi må legge merke til er noen viktige detaljer som vi ikke må overse. Vi leser at "bøker" (flertall) og "en annen bok" (entall) ble åpnet. Det er altså ett sett med bøker, men også en annen bok som skiller seg fra de andre, nemlig "Livets Bok".

Begge bøkene er av interesse, men vi skal først se nærmere på Livets Bok. Gir Bibelen oss noen svar på hva som er skrevet i den? I brevet Paulus skrev til filipperne røper han hva boken inneholder:

"Og jeg ber deg så inderlig, du sanne medarbeider, om å hjelpe disse kvinnene som kjempet sammen med meg i arbeidet for evangeliet, sammen med Klemens og sammen med de andre av mine medarbeidere som har sine navn i Livets Bok." (Filipperbrevet 4:3)

Vi leser fra brevet at de som "kjempet sammen.. i arbeidet for evangeliet" og Paulus' sine "medarbeidere" har sine navn skrevet i Livets Bok. Det er altså de som har uttrykt at de er kristne, Jesu etterfølgere, som blir innskrevet i Livets Bok. Men er det også mulig å bli strøket ut av Boken?

"Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok. Men jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og for Hans engler." (Åpenbaringen 3:5)

Når Jesus sier at Han "slett ikke skal stryke" ut navnet til "den som seirer", så innebærer det samtidig en mulighet til å bli strøket ut av Livets Bok. Har vi ikke både oppriktige og falske kristne i menigheten i dag? Jesus sa "ikke alle som sier til Meg: "Herre, Herre," skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje" (Matteus 7:21). Vi leser også i lignelsen om hveten og ugresset at begge skal "vokse sammen inntil høsten" (Matteus 13:30), altså til tidens ende, så det er helt klart at det finnes sanne og falske Jesu etterfølgere.

Dommen av de frelste er avgjort

Mange kristne tror at når Jesus kommer tilbake, så skal Han dømme verden. Men den som tror på Skriften, kan ikke godta en slik påstand for i forbindelse med Jesu gjenkomst sier Han:

"Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning." (Åpenbaringen 22:12)

Når Jesus kommer tilbake er det altså avgjort hvem som får bli med Ham til Himmelen, for Han sier "Jeg kommer snart, og Min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning". Når det allerede er avgjort hvem som kommer til Himmelen ved Hans gjenkomst, så må det bety at Han i forkant har sett gjennom livene til dem som har påstått å være kristne for å se om de har vært sanne etterfølgere eller ikke.

Vi kan også omtale dette som den undersøkende dom, for navnene til dem som har påstått å være kristne, har blitt innskrevet i Livets bok, og Peter skrev at "dommen skal begynne med Guds hus" (1. Petersbrev 4:17). Det sier seg selv at dommen over de kristne allerede må være avgjort før Jesu gjenkomst, for vi leser at "vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst,.. skal bli rykket opp i skyer sammen med dem [de oppstandne], for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren" (1. Tessalonikerbrev 4:15, 17).

Man kan ikke "alltid være med Herren" dersom dommen over de kristne skal skje ved Hans gjenkomst og det enda ikke er bestemt og undersøkt hvem som faktisk skal få være med Gud i evigheten.

Så tilbake til det tidligere spørsmålet: Hvorfor vender ånden tilbake til Gud? (Fork. 12:7). Når vi vet at dommen skal starte med Guds hus (1. Pet. 4:17), med menneskene som har navnet sitt innskrevet i Livets Bok fordi de har påstått å være kristne (Fil. 3:4), så må Gud ha en oversikt over livsførselen til hver enkelt person.

Husk at vi tidligere leste at "bøker ble åpnet" og at man "ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger" (Åp. 20:11-12). Bøkene inneholder altså alle gjerninger, tanker og motiver til en person.

Gud må ha et mye bedre og avansert register enn det vi har når absolutt alt, både åpenbart og skjult, blir nedskrevet. La oss sette dette i et praktisk eksempel: Retten er satt (i Himmelen), og man skal undersøke livene til dem som har påtatt seg Kristi navn. Siden dommen starter med Guds hus, så må Adam naturlig nok være det første mennesket til å bli undersøkt fordi navnet hans er det første som er skrevet i Livets Bok.

bøker blir åpnet (Åp. 20:12), bøkene som inneholder alle gjerninger, tanker og motiver. Og de som undersøker ønsker da å se på livsførselen til Adam for å se om han i sannhet har omvendt seg fra sin synd, og om han i sannhet har fulgt Kristus . Så "ånden" er ens karakter og inneholder hele livsførselen. "Ånden" som nå er hos Gud, blir hentet og ført fram for dommen. De som dømmer vil nå få se omstendighetene og hva som skjedde; de ser hele bildet og kan derfor gjøre en rettferdig dom.

Så når "ånden vender tilbake til Gud" (Fork. 12:7), enten det er ånden til en kristen eller ikke-troende, så er det for at deres karakter og livsførsel mens de levde skal bli undersøkt i dommen, selv om når de undersøkes er fysisk døde.

I Himmelen har Gud registrert alle gjerningene og tankene våre.

Når det gjelder de kristne, er derfor dette et svært viktig element: for den undersøkende dommen blant de påståtte kristne foregår nå, og en kort tid før Jesus kommer igjen, vil enhver sak blant de kristne være avgjort. Hva ønsker vi skal stå i bøkene om oss? Ønsker vi ikke at det ved siden av våre synder skal stå "erkjent, omvendt og tilgitt"? Det blir ikke gitt en annen sjanse, for sjansen for er nå – i dag. Derfor må vi omhyggelig ta til oss ordene til Jesaja:

"Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei, og den urettferdige mann sine tanker. La ham vende om til Herren, og Han skal forbarme Seg over ham, og til vår Gud, for Han tilgir rikelig." (Jesaja 55:6)

Gud ønsker ikke at noen skal gå fortapt, og derfor har Han heller ikke holdt tilbake fra oss å vite hva vi må gjøre dersom vi ønsker å bli stående i dommen. Vi har tidligere lest et vers som forteller hva vi skal bli målt etter, og på den måten kan vi også vite hvilke gjerninger og tanker som er til behag for Gud:

"Frykt Gud og hold Hans bud, dette gjelder alle mennesker." (Forkynneren 12:13)

 

[i] Strong's Hebrew and Greek Lexicon, Strong's Definitions [H5397 - nᵊšāmâ]