Artikkelen er hentet fra heftet "Spindelvevet".

Katolsk sosial rettferdighet

I begynnelsen av oktober utga Pave Frans sitt nye rundskriv, Fratelli Tutti (Alle Brødre). Det tidligere rundskrivet fra 2015, Laudato Si, omhandlet menneskenes ansvar for det globale miljøet, mens det nye omhandler de menneskelige problemene. Rundskrivet er altfor langt til å kunne gå i detalj her, men det er noen få korte punkter som det er verdt å skrive litt om. Vi har alle hørt de tre magiske ordene: det felles beste. En av målene for FNs bærekraftmål (innen 2030) er bl.a. å "utrydde fattigdom".[i] Det høres jo fantastisk ut, så hva kan være galt med det? Under punkt 119 skriver pave Frans følgende:

"I de første kristne århundrene utviklet en rekke tenkere en universell visjon i sine refleksjoner om det felles målet for skapte varer. Dette førte dem til å innse at dersom en person manglet det som er nødvendig for å leve med verdighet, er det fordi en annen person holder på det. St. John Chrysostom oppsummerer det på denne måten: "Å ikke dele rikdommen vår med de fattige er å rane dem og ta bort levebrødet deres. Rikdommene vi besitter er ikke bare våre egne, men også deres". Etter ordene til St. Gregory den store: "Når vi gir de trengende de grunnleggende behovene, gir vi det som tilhører dem, ikke oss". [ii]

Ved første øyekast høres dette kanskje ut som et kjærlig og uselvisk punkt for de fleste, men vi må ikke glemme at det er en jesuitt som skriver. De er mestre på å gjemme og skjule sin virkelige hensikt; og i dette tilfellet bruker de kjærlige og smigrende ord som skalkeskjul.

Så hva er det som egentlig blir sagt her? "Dersom en person manglet det som er nødvendig for å leve med verdighet, er det fordi en annen person holder på det." Det er altså DIN feil dersom du har noe som en annen person ikke har, fordi DU har det – ikke fordi den andre personen ikke har tatt seg bryet med å oppnå det. Riktignok finnes det folk som ikke har de samme mulighetene til å oppnå det samme som mange andre, og disse må på en fornuftig måte bli tatt vare på, men her blir det framlagt en "sosial rettferdighet" som ikke bygger på et rettferdig prinsipp; den er etter Den katolske kirkes tankegang. "Verden er ikke rettferdig" er det mange som sier, og det er riktig, men det betyr allikevel ikke at de som har noe er årsak og skyld i at andre ikke har det. Det er helt absurd! Hvis du har en bil, så er du tydeligvis skyld i at en annen ikke har det. Husk det. Du er tyv dersom du har kjøpt f.eks. to biler, fordi du har en rikdom som du ikke deler med de fattige – ja du "raner" dem, faktisk, ifølge paven.

"Når vi gir de trengende de grunnleggende behovene, gir vi det som tilhører dem, ikke oss". Den bibelske tankemåten er å gi de trengende midlene for å ta vare på seg selv, for eksempel å oppmuntre og utdanne dem til å oppnå behovene de har, for da trenger de ikke å finne behovene hos noen andre og ta fra dem.

Er det en synd å være rik eller "rik" i den forstand at man har litt mer penger til livets opphold, har mer enn én bil eller leilighet? Nei. Rikdom i seg selv er ikke en synd, det er en velsignelse fra Gud (gitt at rikdommen er tilegnet ved ærlig arbeid). Hvorfor skal ikke de som har arbeidet hardt i livet og oppnådd sine mål få ete frukten av sine henders arbeid? Gud i Sitt ord velsigner jo disse:

Salmene 128:2 "Når du spiser frukten av dine henders strev, skal du være salig, og det skal gå deg godt."

I neste punkt, 120, skriver paven videre at "den kristne tradisjonen har aldri anerkjent retten til privat eiendom som absolutt eller ukrenkelig,.." I Bibelen sier Gud sier at "om du nøye lyder Herren din Guds røst og tar deg i vare så du holder alle Hans bud,.." så "velsignet være din livsfrukt, grøden av din jord og det dine husdyr bærer, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt småfe" (5. Mos. 28:1,4). Hva slags "kristen" tradisjon er det paven viser til? Den katolske kirke viser til sine egne selvskapte tradisjoner. Det Gud har velsignet, har paven forbannet.

Videre skriver han i forbindelse med privat eiendom at "den kristne tradisjonen (..) har understreket det sosiale formålet med alle former for privat eiendom." Ifølge Romerkirkens tankegang har du lov til å besitte eiendom, men eiendommen er ikke din egen; den er der for sosial fremgang. Dette er ikke et system som ikke allerede finnes i deler av verden. I noen land er det sånn at dersom du f.eks. eier et hus, så kan andre ta den når du er borte fordi de har behov for et sted å bo – for det er din sosiale plikt å gi det til andre fordi du har det. Høres det uvirkelig ut? Vel, et slikt tilfelle skjedde for ikke så lenge siden. I 2019 publiserte NRK en artikkel hvor feriehuset i Spania til en norsk familie ble okkupert av noen som var hjemløse.[iii] Politiet kunne ikke gjøre noe fordi den spanske grunnloven verner om retten til at alle skal ha et sted å bo. "Har okkupantene befunnet seg over 48 timer på eiendommen, uten at politiet er kontaktet, kan ikke inntrengerne kastes ut." Den norske familien måtte i tillegg betale for vann og strøm som ble brukt av okkupantene. Denne spanske loven er sannsynligvis ikke den samme loven som pave Frans ønsker å implementere i resten av verden, men den viser litt om hvordan dette vil fungere i praksis og at en slik lov ikke er så virkelighetsfjern som mange kanskje tror. Så hvis du har en bil, så kan du være billøs den neste dagen fordi noen andre har også hatt behovet for en bil. Dette er ikke et rettferdig system. Tvert imot, det er tyveri og er et direkte brudd på Guds åttende bud. Men dette er altså det systemet pave Frans fremmer i sitt rundskriv, og argumentasjonen hans er ganske ensidig; for her skriver han at det er din skyld at det finnes fattigdom, og at du må lide dersom du har jobbet hardt og rettferdig for å oppnå målene dine.

Romerkirken på Guds trone

Alle forstår at det er å stjele når noen tar noe som eies av en annen. Det er heller ikke vanskelig å forstå at det såkalte "rettferdige" systemet som pavedømmet her presenterer, er basert på alt annet enn fornuft og rettferdighet. Til og med et barn med De ti bud foran seg, kan klare å skjelne om dette er synd eller ikke. Allikevel drister de seg til å sette Guds lov ut av kraft ved å påstå at det ikke er en synd å stjele.

"Fordi eiendelene til noen tilfaller andre…  er det ingen synd hvis de fattige tar eiendelene til sine naboer. Thomas [Aquinas] skrev: "I nødstilfeller er alle ting felleseie, slik at det ikke synes å være noen synd å ta andres eiendeler, for behovet har gjort det felles." Det er verken en synd eller en forbrytelse å ta andres eiendeler, ifølge Thomas:
.. det er lov for mennesket å oppfylle behovet ved hjelp av andres eiendom, enten ved å ta det åpenlyst eller skjult; dette er heller ikke tyveri og ran... det er ikke tyveri å ta i hemmelighet og bruke andres eiendom ved ekstreme behov; fordi det han tar for livets opphold, blir hans egen eiendom på grunn av dette behovet." [iv]

Det finnes et enkelt ord på hva den katolske presten Thomas Aquinas her rettferdiggjør: plyndring. Og han er ikke alene. Den amerikanske nettsiden Rampant, en gruppe "antirasistiske, feministiske og revolusjonerende sosialister" hvis formål er "å endre [verden]"[v] skrev i en artikkel:

"Det er millioner av mennesker som trenger alle slags grunnleggende varer; mat, medisin, klær, elektronikk osv. Disse varene eksisterer i overflod; de blir hamstret… og lagret i varehus… og samler støv. Det ville vært langt bedre å få varene til folk som trenger dem." [vi]

Helt i begynnelsen av artikkelen måtte forfatteren selvfølgelig fjerne en faktor som står til hinder for plyndring – nemlig det moralske; "Bare et øyeblikk, ikke tenk på plyndring som et moralsk spørsmål, men bare hvordan materielle ressurser fordeles". Det moralske må selvfølgelig bort, hvis ikke kan man ikke "rettferdiggjøre" plyndring. Det er Gud som har satt rammene for det moralske, og Han sier klart at man ikke skal stjele.

Jesaja 5:20 "Ve dem som kaller ondt for godt, og godt for ondt, dem som setter mørke i stedet for lys, og lys i stedet for mørke, dem som gjør bittert til søtt og søtt til bittert."

Angrep mot fundamentalister

Det er noe som irriterer paven, og det er fundamentalister. I 2015 uttalte pave Frans følgende om fundamentalister:

"Fundamentalisme er en sykdom som finnes i alle religioner. Vi katolikker har noen – ikke noen, mange – som tror på absolutt sannhet og skitner til andre med desinformasjon (..) de gjør ondt, vi må bekjempe det. Religiøs fundamentalisme er ikke religiøst fordi den mangler Gud. Det er avgudsdyrkelse.." [vii]

Hva er egentlig fundamentalisme? Ifølge Cambridge Dictionary og Språkrådets ordbok er fundamentalisme troen på at en religiøs tekst, som Bibelen, er en absolutt sannhet, og at troen er kompromissløs.[viii] Oxford Dictionary legger også til at fundamentalisme særlig knytter seg til protestantismen.[ix] Så fundamentalisme er å basere sin tro på Bibelen alene, uten å inngå kompromisser. Fundamentalisme, eller bibelsk tro, mangler ikke Gud. Tvert imot, den erkjenner og ærer Ham.

I punkt 191 og 192 skriver pave Frans:

"191: I en tid når ulike former for fundamentalistisk intoleranse skader forholdet mellom individer, grupper og folk, la oss være forpliktet til å leve og lære verdien av respekt for andre, en kjærlighet som er i stand til å imøtekomme forskjeller, og prioritering av hvert menneskes verdighet over hans eller hennes idéer, meninger, praksis og til og med synder. Selv når former for fanatisme, lukkede sinn og sosial og kulturell fragmentering sprer seg i dagens samfunn, vil en god politiker ta det første skrittet og insistere på at forskjellige stemmer blir hørt. Uenigheter kan fort føre til konflikter, men ensartethet viser seg å være kvelende, og fører til kulturelt forfall. Må vi ikke nøye oss med å være innesluttet i ett fragment av virkeligheten.

192: I den forbindelse har Grand Imam Ahmad Al-Tayyeb og jeg oppfordret "arkitektene for internasjonal politikk og verdensøkonomi til å arbeide hardt for å spre kulturen for toleranse og leve i fred (..)."

Her kan det virke som at pave Frans ikke har noe imot fundamentalister, men dette vil være som en svingkraft mot bibeltro kristne. Legg merke til at han skriver at vi skal være "forpliktet til å leve (..) av respekt for andre, (..) og prioritering av hvert menneskes verdighet over hans idéer, meninger, praksis og synder" og at vi ikke må være "innesluttet i ett fragment av virkeligheten. Spre kulturen for toleranse og leve i fred."

Bibelen sier at det kun er én vei til himmelen, og det er gjennom Sønnen: "Jesus sier til ham: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg" (Joh. 14:6). Bibelen sier også at synd er brudd på De ti bud (1. Joh. 3:4) og at de "som driver med lovløshet" ikke vil komme inn i himmelen (Matt.7:23). Kan mennesker bestemme hva som er synd? Nei, det er det samme som å late som at man er Gud. Gud har satt rammene for hva som er synd. Gud har befalt oss å forkynne det bibelske evangeliet; hvor høyt Gud elsker mennesker at Han lot Seg Selv henge på et kors og lide for deg og meg, og hvordan mennesker kan bli frelst. Når det kun er én måte å bli frelst, kan vi ikke, som bibeltro kristne, bøye oss i støvet og vandre etter denne smiskende talen. "Respekt for andre", skriver paven. Bibeltro kristne forkynner det uforfalskede bibelbudskapet nettopp fordi de respekterer menneskelivet, og vil gjøre det de kan for at alle kan bli frelst – det er ekte kjærlighet. Det er ikke ekte kjærlighet å la andre tro at man kan bli frelst på den måten man selv ønsker, det er det motsatte – det er løgn og bedrag. Men i dag vil majoriteten være enig med paven, fordi det skjærer dem i øret å høre når mennesker viser til Bibelen og forteller dem at de ikke lever til det beste for seg selv på den måten som Gud har befalt. Men Gud røper hva som er synd fordi Han vil at alle skal omvende seg og leve et evig og lykkelig liv i himmelen. Så hva slags "kjærlighet" er det pave Frans egentlig fremmer her? Det er iallfall ikke den kjærligheten som Kristus forkynte.

Når det da finnes kun én sannhet, så vil ikke de sanne kristne oppgi denne troen, og heller ikke forkynne noe annet. Når mennesker da blir brydd av disse "fanatikerne", vil de påstå at de ikke blir respektert for sin egen tro og mening, og "fanatikerne" vil på den måten bli ansett som intolerante - for så lenge Guds folk forkynner sannheten, vil man ikke kunne "leve i fred".

En trussel mot friheten

Det finnes mange kilder som beviser hvilket standpunkt Romerkirken har angående menneskers frihet, både når det gjelder samvittighet og religion. Da USA, som i tidligere tider var protestantismens høyborg, kom til syne, var det ikke mangel på motstand fra pavedømmet. Den katolske kirke sa at den ønsket å få "slutt på deres (USA's) ugudelige lover om samvittighetsfrihet som er en fornærmedes mot Gud og mennesket" og at "religionsfrihet utholdes bare til det motsatte kan gjennomføres uten fare for Den katolske kirke."[x] Dette er ikke en holdning pavedømmet har lagt fra seg.

"I 1948 forklarte jesuitten Cavalli om Romerkirkens kirke-stat-politiske strategi i La Civilta Cattolica: Den romersk-katolske kirke, overbevist, gjennom sine guddommelige rettigheter, om å være den eneste sanne kirken, må kreve retten til frihet alene for seg selv, fordi en slik rett kan bare besittes i sannhet, aldri i villfarelse… I en stat hvor majoriteten av folket er katolsk, vil kirken kreve at juridisk eksistens skal nektes ved villfarelse, og hvis religiøse minoriteter aktivt eksisterer, skal de bare ha en de facto-eksistens uten mulighet til å spre sin tro." [xi]

[De facto (latisk: "faktisk" eller "i virkeligheten"). De facto er det motsatte av de jure som betyr "etter lov". Hvis noe er de facto, betyr det at det er allment anerkjent. I juridisk kontekst betyr de jure hva loven sier, mens de facto betyr hvordan loven faktisk blir tolket og brukt[xii]]

Hvis du tilhører en gruppe som tror på Bibelen som den eneste kilden til sannhet og livsførsel, at den eneste veien til himmelen er gjennom Jesus Kristus, at Guds lov – alle de ti bud – fortsatt er bindende, så vil du bli bannlyst av kirken.

"Ayn Rand hadde rett da hun skrev i 1967: "Den katolske kirke har aldri gitt opp håpet om å gjenreise den middelalderske unionen mellom kirke og stat, med en global stat og et globalt teokrati som sitt endelige mål." [xiii]

[Teokrati: styreform der prestene (som Guds stedfortredere) rår, prestevelde]

Dette stemmer overens med agendaen til jesuittordenen, og kirken har heller aldri omvendt seg fra dens doktrine og praksis. Grunnen til at den ikke er så aggressiv nå som i den mørke tidsalderen, er fordi den mistet makten som følge av Reformasjonen. Men når kirken igjen vil få sin makt, ved at den sekulære makten og de frafalne protestantiske kirkene underkaster seg Romerkirken, vil den igjen vise sitt sanne ansikt.

"Den romerske kirkestaten i det tjuende århundre er en institusjon som kommer seg etter et dødelig sår. Hvis og når den gjenvinner sin fulle makt og autoritet, vil den påtvinge et regime mer uhyggelig enn noe annet som planeten ennå har sett." [xiv]


USA strekker ut hånden til pavedømmet

Mange vil nok tenke at ingen verdensmakt vil akseptere pavedømmets tankemåte på sosial rettferdighet eller som en moralsk veileder. Vel, den mektigste verdensmakten har allerede offentlig gjort det. Den 30. september 2020 uttalte USAs utenriksminister Michael Pompeo følgende:

"Pave Johannes Paul II… demonstrerte hvordan Pavesetet kan bevege verden i en mer human retning som nesten ingen annen institusjon."

Både president Donald Trump og presidentkandidat Joe Biden hyllet Den katolske kirke i en av sine taler høsten 2020. Biden æret og ga ros til Den katolske kirke, og han sa at han har blitt ledet av trosretningen i den katolske sosiale doktrinen (det felles beste), og uttrykte sin glede over å "bli venn med jesuittpaven". [xv]

President Trump nevnte at "nasjonen vår er sterk på grunn av katolikker" og at pave Johannes Paul II hadde en "dyp innvirkning på landet vårt og verden." [xvi]

Dette er profeti som oppfylles. Bibelen sier at USA og Romerkirken vil forenes og tvinge alle til å anerkjenne kirkens tradisjoner og lover, og spesielt en søndagslov, som medfører straff dersom noen ikke bryter den.

I begynnelsen leste vi at et av målene for 2030 er å utrydde fattigdom, og at paven har en løsning på dette. Spørsmålet var "hva kan være galt med det?". Her er problemet:

Den katolske kirke gjør det samme som gruppen Rampant. Kirken fjerner det moralske; den overser Guds lov og sier at det moralske er umoralsk, og det umoralske er moralsk. De bruker tilsynelatende gode argumenter, at en fattig må få lov til å oppfylle livets behov, men stjeling er fortsatt stjeling. De spiller Gud, men Gud vil ikke la Seg spotte for alltid. Når syndene har fylt opp begeret, og Herren reiser seg i Sin majestet, vil kirken og alle andre av hennes døtre bli straffet for å ha forkastet Guds styresett. Jesus var selv fattig, men vi leser aldri at Han stjal eller oppfordret til et slikt system. Så du har et valg å ta; vil du godta kirkens system og plyndre andre fordi en verdslig institusjon har sagt det er lov, eller vil du være trofaste mot Herren inntil døden, som har lovt at du ikke skal mangle noe i himmelen?

[i] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

[ii] http://www.vatican.va/content/francesco/en/encyclicals/documents/papa-francesco_20201003_enciclica-fratelli-tutti.html

[iii] https://www.nrk.no/urix/familiens-spanske-feriehus-er-okkupert-_-loven-verner-om-inntrengerne-1.14831409

[iv] Henry William Spiegel, The Growth of Economic Thought, revised edition. Durham: Duke University Press, 1983, 57 (Summa Theologiae, 7th article,

[v] https://rampantmag.com/about-rampant/

[vi] https://rampantmag.com/2020/06/04/the-redistribution-of-loot/

[vii] https://www.ncronline.org/news/vatican/francis-world-close-suicide-over-climate-change

[viii] https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/fundamentalism
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fundamentalisme&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

[ix] https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/fundamentalism?q=fundamentalism

[x] Charles Chiniquy, 50 Years in the Church of Rome, ss. 282, 286

[xi] John W. Robbins, Ecclesiastical Megalomania – The Economic and Political Thought of the Roman Catholic Church, s. 185

[xii] https://jusleksikon.no/wiki/De_facto

[xiii] John W. Robbins, Ecclesiastical Megalomania – The Economic and Political Thought of the Roman Catholic Church, s. 195

[xiv] ibid

[xv] https://www.youtube.com/watch?v=P-XllF_sYTs

[xvi] https://www.youtube.com/watch?v=IUL6IMGscsI&feature=youtu.be