Verden er i full forvirring. Dagens ungdommer har mistet den solide grunnen som før stod fast som fjell. Hva er det vi snakker om? Jo, kjønnsidentitetskrisen som nå tar verden med storm. Riktignok var ikke alt perfekt før i tiden heller, men i det minste var det ingen som benektet hva Guds Ord har sagt og vitenskapen bekreftet: at det finnes kun to kjønn, mann og kvinne. Ikke noe mellom, over, under eller til siden, men mann og kvinne.

Det er ingen overraskelse at LHBT-bevegelsens intensjon har vært å ødelegge det bibelske ekteskapsforholdet mellom mann og kvinne som Gud har innstiftet. Djevelen har lenge ønsket å ødelegge det hellige båndet som skulle sikre og verne om familielivet.

I mange land, spesielt i USA og England, pågår denne forvirringen for fullt. Gutter eller menn krever at de skal få bruke kvinnedoer, kvinnegarderober, de vil konkurrere blant kvinner, og hva bruker de som begrunnelse? Jo, at de føler at de er ei jente eller kvinne. Dette gjelder ikke bare gutter og menn, men også kvinner som føler at de er menn i en kvinnekropp. Nå er plutselig følelser et grunnlag for "bevis" om hva man er, selv om all annen vitenskap benekter det. De klager over at den legen som var hos dem ved deres fødsel, tilskrev dem kjønnet basert på kjønnet. Hvilken feil legen har gjort! Legen og alle de andre involverte har stadfestet barnets kjønn ved å se på kjønnet. La oss lukke øynene for kjønnet, la fornuften forsvinne, og vente til barnet er gammelt nok til å bestemme sin kjønnsidentitet selv. Og når er barnet gammelt nok? Jo, det kommer an på når barnet mener at det er en gutt eller jente.

Vi kjenner godt til hva som skjedde med den antediluvianske verden (verden før vannflommen) og byene Sodoma og Gomorra. På grunn av menneskenes avskyelige og seksuelle synder, bestemte Gud Seg for å tilintetgjøre disse menneskene. Ja, det var så ille på Noahs tid at Gud utslettet alle menneskene bortsett fra de få trofaste som var i arken. Ingen av dem som holdt fast på sin synd ble spart. Alle ble tatt. Og nå er vi ikke selv langt fra å komme på samme nivå som dette umoralske og degenererte samfunnet – om vi ikke allerede er der. Sodoma og Gomorra er for oss et eksempel nå i ettertiden på hva konsekvensene er ved å vike av fra Guds hellige lov. Bibelen er ikke uklar på hva som forårsaket straffedommen:

"Slik var det med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem. På samme måte ga de seg over til seksuell umoral og la seg etter fremmed kjød. Disse er gitt som eksempel, og de lider under straffen i evig ild." (Judas 1:7)

Gud har ikke endret Sitt syn på synden, og slik Han straffet disse oldtidsbyene, slik vil Han også straffe vår tids moderne byer. Om det vil skje med ild, vann eller på andre måter vil kun tiden vise, men straffen vil komme.

I Norge har også denne ødeleggende tankegangen fått grobunn. På flere ungdomskoler er det elever som er så forvirret at noen ikke lenger identifiserer seg som et kjønn. Noen jenter føler at de er gutter, og gutter føler at de er jenter. Dette er hvor vi har kommet. Og om en kort tid vil denne debatten skape enda mer hysteri i Norge. Ved sine fantasier skaper man argumenter på hvorfor det finnes fler enn to kjønn, og hvorfor noen ikke identifiserer seg som et kjønn i det heletatt – såkalt "ikke-binære" personer.

Men hva gjør lærerne som i en ideell verden skulle utdanne elevene til å bli fornuftige og kloke mennesker? De jatter med. Noen jatter med fordi de støtter umoralen, mens andre jatter med fordi de ikke tør annet. Heldigvis finnes det også lærere som ikke lar seg bøye så lett, men de er neppe i flertall. Men det er langt ifra bare lærerne sin feil. Hvor er foreldrene? Noen virker å være likegyldige. De tenker at dette kun er en fase i ungdomstiden som vil gå over når barnet har blitt litt eldre. Men det er jo som barn at man formes og danner grunnlaget for videre utvikling. Ifølge Profetiens Ånd er det mange foreldre som ikke er klar over det store alvorlige og ansvaret ved å oppdra barn. Og én dag skal foreldrene bli konfrontert med sine forsømmelser. Her har foreldre en svært viktig rolle. De må, i kjærlighet, utdanne barna og fortelle dem sannhet og fakta som lærere og andre ansvarspersoner har forsømt å opplyse barna om. På skolene i dag blir barna hjernevasket og stappet med LHBT-propagandaen. Man blir hjernevasket til å tro at "sånn er det bare fordi det bare er sånn", og som følge av dette mister barna evnen til å tenke selv.

Vi er dessverre der at om ei jente ønsker å bli omtalt som "han" eller "hen", så går man bare på akkord med dette fordi noe annet vil vært respektløst og politisk ukorrekt. Men er det egentlig respektløst å ikke være enig i deres agenda? LHBT-bevegelsen har i flere år kjempet for å få en stemme – og en stemme har de fått. De skriker jo omtrent på ethvert hjørne, og de har jo til og med sin egen parade. Også i filmer og serier fremmes homofili. Men det er ikke nok. Nei, man får aldri nok. De har lenge ropt om å bli respektert og at alle skal respektere alle, men når noen med motsatt mening står opp og påpeker deres syndige livsførsel, nei da bryr de seg ikke om respekt og toleranse. Da vil de stilne stemmene som skjærer dem i ørene. De ønsker respekt for seg selv, men ikke for andre. Om noen ikke støtter deres livsstil så er man ikke inkluderende. Og i dag skal man jo inkludere alle i samfunnet, men ikke dem som står for Guds ord og de rammene Han har satt. Alle skal inkluderes, men på bekostning av sannheten (Guds ord). Vi har blitt så "inkluderende" at vi har blitt mer ekskluderende. For dersom noen har en et annet syn som går direkte imot den syndige livsførselen, da skal man fryses ut, spottes og fornærmes. Da er man en som skaper splittelse. Hans oppfatning skal ikke høres fordi den ikke harmonerer med deres agenda. Han sårer jo følelsene til de som hater det Gud har innstiftet. Men sannheten blir ikke formet av følelser. Sannhet er sannhet, og sannheten er som et skarpt sverd uavhengig av hva andre føler.

Er det noe mer denne bevegelsen ønsker seg? Har de oppnådd målet? Å nei. De ønsker til og med sine egne pronomen, for det er jo ellers en krenkelse mot deres følelser. Men dette er en særdeles merkelig situasjon; de ønsker egne pronomen fordi de krever at andre skal adressere dem i henhold til sine følelser. Men hva med dine følelser? Hva hvis du føler at de tar feil? Hvorfor skal det være sånn at du må respektere deres syn, mens de ikke trenger å respektere ditt syn? Hvorfor denne dobbeltmoralen? Vel, de mener nemlig at de respekterer deg ved å f.eks. omtalte deg som "hun" eller "han", og at gjensidig respekt derfor er å omtalte dem slik de ønsker. Men dette går mye dypere enn bare "respekt". Dette handler om selve språket, det handler om det fundamentale i menneskenaturen – og ikke bare det, men også vitenskapen; det finnes kun to kjønn.

Man skal ikke bare få sine egne pronomen fordi man identifiserer seg som noe annet. Fundamentale fakta skal ikke vike på grunn av noens vrangforestillinger. Vi er skapt til mann og kvinne. Naturen og vitenskapen bekrefter dette. Samliv med mann og mann, og kvinne og kvinne, strider mot naturen. Alle vet det, til og med dyrene vet det, men mange benekter det fordi man elsker synden mer enn man elsker Gud.

Til og med såkalte kristne kirker har vist sin støtte til homofili til tross for Bibelens klare mening om denne type seksualitet. Noen prester har akseptert å vie homofile, mens andre, som har våget å stå opp for Guds side av denne saken, har nektet. Det er bra at noen tør å stå imot den populære strømmen, men kampen er langt fra over. Sannheten blir overdøvet av villfarelser, men ingenting kan trumfe Sannheten. Sannheten vil seire, men før seieren må frafallet først komme. Paulus skrev i sitt første brev til Tessalonikerne at Herrens dag ikke kommer før frafallet. Dette moralske frafallet raser mot stupet. Det er trist å se denne utviklingen. Mennesket påstår å være så "opplyst" i denne tiden, men realiteten er helt motsatt. Likevel har de kristne dette håpet – det er ikke lenge igjen, og på Herrens dag vil all ondskap vike, og det gode, rettferdige, riktige og hellige livet vil begynne for oss som med iver venter på denne nye tidsalderen.