HALLOWEEN

Tidligere i Norge var Halloween et ukjent fenomen, men de siste tiårene har denne dagen markert seg mer og mer. Unge kler seg som skapninger fra underverden som hekser, spøkelser og alt annet som kan forbindes med mørkets makter. Gresskar med utskåret ansikt, kalt for "Jack-O’-Lantern", tennes med et lys på innsiden, og det er minnet om det okkulte som omfavner denne dagen. Mens denne overtroiske feiringen tilsynelatende virker ufarlig, er de fleste uvitende om dens opphav. Så hvor kommer denne overtroen fra?

Image

EN PUST FRA FORTIDEN

Det strides hvor selve Halloween-feringen opprinnelig stammer fra, men det meste peker tilbake til den gamle keltiske festivalen Samhain – noe som de fleste anerkjenner i dag som forløperen til Halloween. I Europa i jernalderen, litt før middelalderen, levde det keltiske folket i et område som dekket Irland, Storbritannia og Nord- Frankrike. Denne folkestammen praktiserte hedenskap og tilba flere forskjellige guder, og hadde også en form for fruktbarhetsreligion, slik de fleste andre hedenske religionene. Prestene ble kalt for Druider, og de er kjent for å utføre grusomme ritualer, blant annet menneskeofringer hvor både skyldige kriminelle og uskyldige ble ofret.[i] Altrene deres var noen ganger overfylt av blod, og de ble også kjent for å lage store kjemper av kvister og ved, for så å kaste mennesker og dyr inn i dem og brenne dem levende.[ii]

Kelterne hadde sin egen kalender hvor de delte året i to sesonger – det lyse (sommer) og det mørke halvåret (vinter). På grunn av deres store overtro, ble vinteren som var preget av kortere dager og mer mørke, særlig forbundet med døden. Samhain-festivalen ble feiret ved sommerens ende og mørkets begynnelse, som var den 31. oktober og over til 2. november. Dette var en festival for de døde, hvor de trodde at sløret mellom åndeverdenen og deres egen ble lettet på, slik at onde ånder kunne gå over til de levendes rike, altså vår verden. Kelterne var redde for å bli offer for disse onde åndene, og som et resultat kledde de seg ut for å etterligne de onde åndene for å unngå å bli gjenkjent, og lure dem til å tro at de selv var onde ånder. Med tanke på likheten, datoen og «temaet» mellom denne overtroen og Halloween-feringen, er det derfor sannsynlig at det er fra denne tradisjonen vår moderne feiring stammer fra.

Til tross for denne frykten, utførte kelterne også andre okkulte praksiser, som blant annet å invitere tilbake sine avdøde forfedre. Men kelterne var ikke alene om praktiseringen av det okkulte. Mange andre omfavnet denne dagen til å kommunisere med ånder, og kontakte spåkoner eller spåmenn som kunne forutsi framtiden. Disse forskjellige okkulte praksisene pågikk gjennom århundrer, men mange har i vår moderne tid blitt glemt. For eksempel på 1800-tallet i Irland, under Halloween-natten, kunne en kokk finne på å gjemme en ring i potetmosen. Den som fant ringen var dermed sikker på å finne den sanne kjærligheten. En litt mer eklere praksis som var vanlig på slutten av 1800- tallet og begynnelsen på 1900- tallet, var at en kvinne kunne stå foran et speil i et mørkt rom med levende lys i hånden. Ved å stirre inn i speilet kunne hun etter hvert se et ansikt bak skulderen sin, og dette var da ansiktet til hennes kommende ektemann. Men selv om flere av disse tradisjonene er glemt, så er fortsetter Halloween allikevel å være en feiring som forbindes med det okkulte. Guds er derimot klart på hvor Han står med tanke på slik praksis:

Til tross for denne frykten, utførte kelterne også andre okkulte praksiser, som blant annet å invitere tilbake sine avdøde forfedre. Men kelterne var ikke alene om praktiseringen av det okkulte. Mange andre omfavnet denne dagen til å kommunisere med ånder, og kontakte spåkoner eller spåmenn som kunne forutsi framtiden. Disse forskjellige okkulte praksisene pågikk gjennom århundrer, men mange har i vår moderne tid blitt glemt. For eksempel på 1800-tallet i Irland, under Halloween-natten, kunne en kokk finne på å gjemme en ring i potetmosen. Den som fant ringen var dermed sikker på å finne den sanne kjærligheten. En litt mer eklere praksis som var vanlig på slutten av 1800- tallet og begynnelsen på 1900- tallet, var at en kvinne kunne stå foran et speil i et mørkt rom med levende lys i hånden. Ved å stirre inn i speilet kunne hun etter hvert se et ansikt bak skulderen sin, og dette var da ansiktet til hennes kommende ektemann. Men selv om flere av disse tradisjonene er glemt, så er fortsetter Halloween allikevel å være en feiring som forbindes med det okkulte. Guds er derimot klart på hvor Han står med tanke på slik praksis:

Image
GUDS ORD
Det må ikke finnes noen hos deg som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, eller en som driver med spådom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann eller en som kaster besvergelser eller er et medium for åndemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som påkaller de døde. For hver den som gjør dette, er en styggedom for Herren.

GUDS ORD

5. Mosebok 18:10-12
Image

"Knask eller knep?"

Druidene lærte også at det måtte bli gitt mat til de onde skapningene. "De trodde at spøkelser, ånder, feer, hekser og alver dukket opp fra skogen og fløy inn fra himmelen for å skade mennesker." På den natten gikk kelterne med barna sine til hverandre hus og samlet mat som kunne bli ofret til mørkets skapninger.[iii] Dette er en av teoriene til hvordan «knask eller knep» oppstod. Overtroen gikk ut på at åndene var bundet til de levendes rike (vår verden) fram til de mottok en passende avgang med en gave, enten i form av en godbit eller drikke. Dersom de onde åndene ikke ble passende behandlet ("treated") ville de utføre et knep, eller lure, ("trick") de som hadde forsømt dem.[iv]

Jack-O’- Lantern

Et kjent fenomen på Halloween er gresskarhodet som har fått skjært inn et ansikt, og et lys tennes på innsiden. Men fenomenet har forskjellige betydninger og tolkninger. Den kanskje mest publiserte betydningen er historien om Jack. Legenden forteller at en mann som het Jack plaget djevelen da han forsøkte å lure han. Som hevn holdt derfor djevelen Jack borte fra å komme til himmelen, og han måtte derfor leve evig på jorden og vandre rundt med en tent lykt for å advare andre mennesker om å ikke fornærmede djevelen. Djevelen har selvfølgelig ingen makt til å utestenge noen fra himmelen, i tillegg er han jo selv utestengt, men på grunn av overtro og avvisning av Guds ord, ble man tilbøyelig til å tro enhver påstand.

Et annet eventyr om det lysende gresskarhodet, er at den skulle veilede de døde forfedrene til måltidene som ble satt ut til dem, men den mest troverdige betydningen – med tanke på det som allerede har kommet fram – er at det ble skåret inn ansikter i gresskar eller andre grønnsaker, og satt inn lys, for å skremme bort de onde åndene fra å komme inn i husene.[v]

Image

Kristen innflytelse

Hvordan kunne det skje at en hedensk okkult festival kunne få en kristen innflytelse? Det begynte i det små da romerne overtok de keltiske områdene (43-410 e.Kr). Romerne hadde selv en lignende festival over de døde – Feralia, og en annen festival som ble feiret 1. november, dedikert til gudinnen Pomona.
Etter å ha levd sammen i lengre tid, ble også forskjellige feiringer smeltet sammen. Romersk hedenskap ble blandet med den keltiske Samhain-tradisjonen, og siden begge gruppene hadde en festival for de døde, så kunne ikke den ene motsi den andre. Datoene var kanskje ulike, men ånden den samme.

Denne sammenblandingen var tilsvarende som den som oppstod mellom kelterne og de kristne da kristendommen spredte seg i de keltiske områdene. Travis Allen skriver om hvordan helligdager ble blande sammen:

Mens kristendommen spredte seg over Europa, kolliderte den med innfødt hedensk kultur og utfordret allerede etablerte skikker. Hedenske helligdager og festivaler var så godt forankret at nye konvertitter fant dem å være en hindring for troen deres. For å løse problemet, ville den organiserte kirken ofte flytte utpregede kristne helligdager til et sted i kalenderen som direkte utfordret den hedenske helligdagen. Intensjonen var å imøtegå hedensk innflytelse og gi et kristent alternativ. Men i de fleste tilfeller oppnådde ikke kirken annet enn å bare "kristne" et hedensk ritual – ritualet var fortsatt hedensk, men blandet med kristen symbolisme. Det er det som skjedde med Allehelgensaften – det var det originale Halloween-alternativet! [vi]

Dette er også hva som skjedde med påske- og julehøytiden. "Julen var ikke blant de tidligste kirkefestivalene.. Det første beviset på denne festivalen kommer fra Egypt. Hedenske skikker sentrert rundt den hedenske januar kalenderen [den hedenske kalenderen] graviterte seg til julen."[vii]

Hvor kommer navnet fra?

"Halloween" kommer fra All Saints Day feiringen (Allehelgensaften), som var en feiring i den tidlige kristne kirken. Dette var en høytidelig dag til minne om martyrene. Kvelden før Allehelgensaften ble kalt "the eve of All Hallows" eller "All Saints". Et annet navn som ble benyttet var også "All Hallows Eve".

Da pave Bonifatius IV (608-615) re-innviet Pantheon i Roma den 13. mai 609 e.Kr., og ga det navnet Sancta Maria ad Martyres (St. Mary and the Martyrs), etablerte han dette jubileet til en festdag til minne om alle kirkens martyrer.[viii]  I det 8. århundre endret pave Gregor III (731-741 e.Kr) denne festdagen til 1. november og erklærte at denne dagen skulle være en festivaldag for å ære de døde. Han viet denne dagen til alle helgenene (derav navnet All Hallows- eller All Saints Day) og flyttet denne feiringen fra mai til den 1. november, dagen rett etter den hedenske Samhain-festivalen. Dagen før, altså 31. oktober ble da "All Hallows Eve". Det er her navnet "Halloween" senere kom fra.  I det 9. århundre sa pave Gregor IV (827-844 e.Kr) at denne måtte bli overholdt av alle kristne.

Den glemte dagen

Djevelen har vellykket klart å stilne hva den 31. oktober burde minne oss om gjennom hedenske skikker og oppstyr rundt overtro. Den 31. oktober 1517 spikret Martin Luther de 95 tesene på kirkedøren i Wittenberg, som utfordret Den katolske kirkes feilaktige oppfatning av Guds ord og kirkens overgrep mot folket. Denne handlingen skulle forandre kristendommen for alltid – og dagen fikk navnet Reformasjonsdagen. Martin Luther innledet således den Protestantismen. Vi kjenner lite til hvor mye vi skylder de modige gudfryktige personene som sto opp mot kirken, og fjernet hennes jerngrep om folket. Det er på grunn av dem – ved Guds kraft – at vi har frihet, trosfrihet, og tilgang til Guds ord og at visdommen har økt som følge av deres arbeid: både hva gjelder mat og diett, åndelig og vitenskapelig visdom. Den mørke tidsalder får sitt navn fra at Den katolske kirke nektet å la folket lese og tolke Bibelen, men da reformatorene sto fram, skinte lyset og fordrev mørket som kirken hadde forårsaket. På grunn av dette mørket, var ikke menneskene i stand til å øke verken åndelig eller vitenskapelig kunnskap.

Istedenfor å feire en dag som omfavner det okkulte og mørkets krefter, så burde vi heller minnes det lyset som Gud lot protestantene skinne over jorden for å fri deg og meg fra Den katolske kirke åk.

Image
Martin Luther spikrer de 95 tesene på kirkedøren.

Kildehenvisning

[i] https://www.britannica.com/topic/Druid
[ii] http://www.englishmonarchs.co.uk/celts_21.html
[iii] Vance Ferrell, The Real Story Behind Christmas, Easter, and Halloween, s. 66
(http://www.present-truth.org/6-Library/Christmas-Easter.pdf)
[iv] Travis Allen, Christians and Halloween, s. 2
(https://www.gty.org/library/articles/A123/christians-and-halloween)
[v] Ibid, s. 2
[vi] Ibid, s. 1
[vii] Catholic Encyclopedia, 1911 ed., “Christmas.”
[viii] John P. Hunter III, Showdown with Ideology, s. 145
(eBook-link)

Relevante artikler
De dødes tilstand.