UTDRAG FRA

DEN STORE STRIDEN

DEN STORE STRID

MELLOM KRISTUS OG SATAN - HISTORISKE PERSPEKTIVER
av Ellen G. White

Image

KAPITTEL 36

Image

KRISTENTIMEN NÆRMER SEG

Helt siden den store konflikten i himmelen tok til, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov. Derfor var det han satte i verk sitt store opprør mot Skaperen, og selv om han ble fjernet fra himmelen, har han fortsatt sin krig på jorden. Å bedra menneskene og få dem til å overtre Guds lov, har hele tiden vært hans målsetting. Enten han oppnår dette ved å tilsidesette hele loven eller bare ett av budene, blir resultatet det samme. Den som "bryter ett av budene", viser forakt for hele loven. Hans innflytelse og eksempel er uttrykk for overtredelse. "Han har forbrutt seg mot dem alle. (Jak. 2:10)

I sitt forsøk på å bringe Guds bud i vanry har Satan forvansket Bibelens lære, og tusener som hevder at de tror Bibelen, godtar derfor villfarelser. Den siste store konflikten mellom sannhet og villfarelse er bare sluttfasen i den langvarige striden om Guds lov. Denne kampen går vi nå inn i - en kamp mellom menneskelige lover og Guds bud, mellom Bibelens kristendom og en religion som bygger på myter og tradisjoner.

EN TRUENDE KRISE
De krefter som kommer til å alliere seg mot sannhet og rett, er nå i virksomhet. Guds hellige ord som er blitt formidlet til oss gjennom så mye lidelse og blodsutgytelse, blir lite påaktet. Bibelen er tilgjengelig for alle, men det er få som virkelig gjør den til veileder i livet.

Vantro rår i en foruroligende grad, ikke bare i verdslige kretser, men også i kristenheten. Mange avviser endog læresetninger som utgjør selve bæresøylene i den kristne tro. En stor del av kristenheten forkaster enten helt eller delvis det som de inspirerte forfattere skriver om skapelsen, syndefallet, forsoningen og den evigvarende gyldighet av Guds lov. 

Image

Tusener som roser seg av sin viten og sin uavhengighet, regner det som et svakhetstegn å stole helt og fullt på Bibelen. Å kritisere den og åndeliggjøre og bortforklare de viktigste sannhetsemnene, oppfatter de som et tegn på en overlegen begavelse og viten. Mange predikanter og lærere i kristendom fremholder at Guds lover forandret eller opphevet. De som mener at dens krav ennå er bindende og må tas bokstavelig, utsetter seg for hån og latter.

Når folk forkaster sannheten, forkaster de også dens opphavsmann. Når de tramper på Guds lov, nekter de å anerkjenne lovgiverens autoritet. Det er like lett å gjøre en avgud av falske teorier og læresetninger som å lage avguder av tre eller stein. Når Guds egenskaper blir fremstilt på en uriktig måte, får Satan folk til å se Gud i et feilaktig lys. Mange foretrekker en filosofisk avgud fremfor Herren, mens det bare er få som tilber den levende Gud slik han er åpenbart i sitt ord, i Kristus og i skaperverket. Tusener forguder naturen, mens de fornekter naturens Gud. 

I kristenheten i dag eksisterer avgudsdyrkelsen like virkelig som i det gamle Israel på Elias tid, bare i en annen form. Den gud som blir dyrket av mange som går for å være vise, så som filosofer, diktere, politikere og forfattere - den gud som blir dyrket i fornemme, fasjonable kretser, på mange universiteter og høyskoler, endog ved en del teologiske fakulteter, er ikke stort bedre enn Ba'al, fønikernes solgud.

LOVEN SOM INGEN KAN ENDRE
Ingen villfarelse innenfor kristenheten er mer provoserende mot Guds autoritet eller strider mer mot fornuften eller har skadeligere følger enn den populære oppfatning at mennesker ikke lenger er bundet av Guds lov. Hvert land har sine lover som folk må respektere og rette seg etter. Ikke noen regjering kan fungere uten. Kan det da tenkes at himmelens og jordens skaper ikke har noen lov som gjelder for hans skapninger?

Tenk om prestene stod frem og forkynte offentlig at landets lover som verner om borgernes rettigheter, ikke lenger stod ved makt, at de begrenset folks frihet og derfor ikke burde etterleves! Hvor lenge ville slike forkynnere bli tolerert? Men er det en grovere forseelse å vise forakt for landets lover enn å tråkke på de guddommelige lover som all myndighet bygger på?

Image
Når Guds lov tilsidesettes, tar lovløsheten overhånd

Det ville virke mindre urimelig om landets myndigheter avskaffet lovene og tillot folk å gjøre som de selv lystet, enn at universets hersker skulle avskaffe sin lov og la verden være uten noen norm å dømme de skyldige eller forsvare de lojale etter.

Hva blir følgene av å tilsidesette Guds lov? Det forsøkte man i Frankrike. Fryktelige ting hendte da ateismen fikk råderett der. Da fikk verden se at å fjerne de begrensninger som Gud har bestemt, er det samme som å gi seg inn under den grusomste av alle tyranner. Når normen for rettferd blir satt til side, er veien åpen for ondskapens fyrste til å utøve sin makt på jorden.

Overalt hvor Guds lov blir forkastet, virker synden ikke lenger syndig, og rettferdigheten føles ikke lenger som noe ønskverdig. De som ikke vil gi seg inn under Guds ledelse, er helt uskikket til å styre seg selv. Deres fordervelige livssyn gjør at barna og de unge blir oppdratt til å være ulydige, fordi de av naturen reagerer mot tvang. Dette fører til lovløse og tøylesløse tilstander i samfunnet. Mens folk flest gjør narr av dem som retter seg etter Guds bud, godtar de mer enn gjerne djevelens sansebedrag. De gir lidenskapene fritt løp og gir seg de synder i vold som i sin tid brakte straffedom over hedningene. (Kapittelet er lenger, men utdraget stopper her)