Fariseerne forsøkte stadig å finne noe å kunne anklage Jesus for, og denne gangen var det en lovlærd som stilte Ham et spørsmål som fariseerne håpet kunne gi dem grunn til anklage. Den lovlærde spurte "Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" (Luk. 10:25). Den samtalen som videre finner sted, blir ofte ikke fullt ut forstått av oss. Vi har lett for å bare lese svarene, men overser dybden. Jesus lot Seg ikke innlede i ordstrid, så Han kastet heller ballen tilbake og spurte "hva er skrevet i loven? Hvordan leser du den?" På den måten var det nå den lovlærde som måtte passe på hva han svarte, for siden han var en "lovlærd" kunne han ikke si at han ikke kjente skriften. Så hva svarte han? "Du skal elske Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv." Legg så merke til hva Jesus svarer: "Du har svart rett. Gjør dette, og du skal leve." Jesus bekreftet og anerkjente svaret til den lovlærde. Og det er her mange overser den sanne betydningen; Jesus bekreftet at lydighet til Guds lov er knyttet til menneskers frelse. Mange tenker her at De ti bud er erstattet med å elske Gud av hele sitt hjerte og sin sjel, og også sin neste, for vi leser også i Johannes kapittel 13:34 at Jesus sier "et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre". Men sitatet indikerer ikke at Guds lov er blitt erstattet, for Han nevner flere ganger senere at den som elsker Han, vil holde Hans bud og ord (14:15, 21, 23). Grunnen til at Jesus sa det Han gjorde i Joh. 13:34, var fordi disiplene ennå ikke hadde forstått Jesu kjærlighet – at Han ville ofre Seg Selv for dem. 

Svaret som den lovlærde ga er ikke et nytt bud. Tvert imot, det er snakk om den samme loven. Dersom du elsker Gud av "hele ditt hjerte og hele din sjel", vil du holde de fire første budene i Guds lov. Og dersom du elsker din neste som deg selv, vil du holde de seks siste budene også. Ingen kan si at de elsker Gud av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, og heller ikke sin neste, dersom de bryter ett av budene. Det som vises her er at alle budene er så sterkt og hellig knyttet til hverandre at dersom du bryter det ene, så har du brutt hele loven (Jak. 2:10).

Det er mange kristne i dag som sier at de elsker Gud av hele sitt hjerte, men som likevel ikke holder Guds lov. Det fjerde budet, også kalt sabbatsbudet, er blant de minst likte budene i loven. Det er overraskende når såkalte kristne forsvarer sin grunn til å ikke overholde den, og viser til at Guds lov enten ble avskaffet på korset, erstattet med et nytt bud eller at helligdagen (sabbaten) kun var for jødene. Men det finnes også en annen populær unnskyldning, nemlig at "vi har ikke tid". Mange unnskylder seg med at de ikke har tid fordi de har barn, jobb og lån, og det er ikke mulig å holde denne helligdagen slik samfunnet nå er blitt. Dette er hykleri. Man påstår å elske Gud, men gjør ikke slik Gud har befalt til tross for Hans klare ord "den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg" (Joh. 14:21). Ikke bare er det hykleri, men man har også en holdning som sier at de ikke tror på det Gud har sagt. Selv om de kanskje ikke sier det i ord, vitner likevel deres holdning om deres mistillit til Gud. Skal vi virkelig tro at Gud ikke visste at det ville bli travelt i de jordiske samfunnene? Visste ikke Gud at de aller fleste måtte jobbe for å kunne tjene til livets opphold? Selvfølgelig visste Han det, og det er nettopp derfor Han ga oss hviledagen! Men mange som omtaler seg som kristne, tror at de vet bedre enn Gud, og at hviledagsbudet ikke lenger er mulig å holde. Skal vi være helt ærlige, så baserer denne uviljen seg på egoisme. Vi ønsker ikke å holde helligdagen (lørdagen) hellig fordi vi heller vil gjøre våre egne ting.

Men man bør være svært forsiktig med å bevisst avvise sabbatsbudet, for det svaret Jesus anerkjente av den lovlærde, vitner også om at lydighet til loven er direkte forbundet med menneskers frelse. Det er gjennom våre handlinger, som vitner om vår tro, og lydighet til Guds lov som avgjør om vi får arve det evige liv eller ikke. Guds lov er standarden hele verden vil bli dømt etter. Og det er også en annen ting vi må være klar over; for "dommen skal starte med Guds hus" (1. Peter 4:17). Det vil si at alle mennesker som har påstått å være kristne, vil først bli undersøkt av Gud. Og denne undersøkelsen foregår akkurat nå, og den har pågått i godt over 100 år.

I Daniels bok leser vi om de 2300 dagers-profetien (Dan.8:14), og den endte i år 1844. Da står det at "helligdommen igjen skal bli helliggjort (eng. "cleansed": renset)". Jesus, som vår Yppersteprest, gikk da inn i Det Aller Helligste, den siste avdelingen i Helligdommen (symbolisert som Tabernaklet og offersystemet i Det Gamle Testamentet), hvor Han går gjennom livet til ethvert menneske som har påberopt seg å være kristen, og undersøker om personen i sannhet har omvendt seg eller ikke. Undersøkelsen begynte med de første levende, og slutter med de gjenlevende i denne siste tiden. Dette blir kalt den "undersøkende dom". Man finner ikke selve begrepet i Bibelen, men man finner handlingen eller tjenesten. Når Jesus kommer tilbake er undersøkelsen ferdig, og det er bestemt hvem som skal arve det evige livet og ikke.

For at en domsavsigelse skal finne sted, må det også ligge en lov til grunn. Dersom det ikke finnes noen lov, er det heller ingen som kan dømmes. Og dette er noe alle kristne må huske på. Man finner ingen skriftsteder som viser at Guds lov er avskaffet. Man finner bare såkalte kyndige som forvrenger bibelvers til å støtte sine villfarelser, og som igjen sprer villfarelsen til tusenvis av oppriktige kristne. Samtidig er enhver person ansvarlig for å undersøke selv om de påstandene og teoriene som presenteres er i henhold til Guds ord. Og altfor mange stoler blindt på sine forkynnere uten å gjøre noen anstrengelser selv for å finne ut av sannheten. Og det er en felle.

Man blir selvfølgelig ikke frelst av handlinger. Tilgivelsen kommer som en fri gave fra Gud, og ingen handlinger kan legge til eller trekke noe fra denne gaven "for at ikke noen skulle rose seg selv" (Ef. 2:8-10). Poenget er at tro og handling er så sterkt knyttet til hverandre at du ikke kan fjerne det ene uten å også fjerne det andre. Derfor er lydighet til Guds lov forbundet med menneskers frelse; det er ved troen – det å ta imot Guds nådegave og Hans fortjeneste – som gir tilgivelse, men overholdelse av Guds lov vitner om sann omvendelse og tro.