Hva er egentlig dåpen?

Dåpen symboliserer flere ting. I verset over fra Matteus sier Jesus at Hans sanne etterfølgere vil lære andre å "holde alt det Jeg har befalt dere". Om dåpen sier Jesus "..den som tror og blir døpt, skal bli frelst." (Mark 15:16). I dagens såkalte kristne samfunn har man tendensen til å bare lene seg til verset som sier at "hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3:16). Ordet "tror" er et vesentlig ord, og for mange har ordet mistet mye av sin betydning. At man "tror" betyr at man stoler på, eller føler seg helt sikker på noe som noen har sagt. Det finnes dessverre et kristenlatskap blant mange hvor de bare "tror" uten å leve i troen. Johhannes 3:16 sier ikke at man bare skal sitte i sofaen og tro på Jesus, og så blir man frelst. "Også demonene tror – og de skjelver" (Jak 2:19). Ikke bare tror de, men de vet og likevel frelser ikke dette dem. Betydningen av ordet "tror" i Joh 3:16 betyr å leve etter de retningslinjer som Jesus har sagt. Og dette ser vi gjennom hele Bibelen – fra de første profetene i det Gamle Testamentet til de siste i det Nye Testamentet. Jesus Selv levde i harmoni med Guds ord, Han har fortalt oss hvordan vi bør leve, så hvorfor er det så mange da som sier at de tror, men likevel ikke lever slik Jesus gjorde? Jesus hadde helt rett da Han sa at "den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det" (Mark 10:15). Barn er ofte lydige mot sine foreldre, de har en begrenset virkelighetsforståelse og tror derfor på det som blir sagt av foreldrene. Å leve i tro betyr å gjøre det Jesus har sagt og gjort, og dette inkluderer blant annet dåpen.

Dåpen er en handling av lydighet, og lydighet er en frukt av vårt forhold med Gud. Dersom vi elsker Gud, så vil vi ønske å holde Hans lov og det som Han har befalt. Det er ikke nok å bare ha en teoretisk kunnskap. Vi må leve troen. Dåpen er også et merke på mottakelsen av at den Hellige Ånd. Da Jesus ble døpt kom den Hellige Ånd til syne i form av en due. Jesus lovte også at vi ville skulle få motta Den Hellige Ånd for å veilede oss: "Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud. Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid" (Joh 14:15-17). Det samme løftet blir vi minnet på igjen på av Peter (legg merke til rekkefølgen): 

"Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndens forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til Seg." (Apg. 2:38-39).

Løftet om å motta den Hellige Ånd blir gitt til dem som tror og blir døpt:
"Og vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd som Gud har gitt til dem som lyder Ham." (Apg. 5:32). "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble også begravd med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6:3-4). Med andre ord er det en betingelse, nemlig omvendelse og lydighet ovenfor Herren. Til og med "evnen" til å omvende seg og adlyde Gud er en gave fra Han.

Symbolsk død av selvet - ny fødsel

Rom. 6:5-6
"For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det med oppstandelsen. For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden."
Gal. 5:24-25
"Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden!"

I dåpen druknes selvet, og begynnelsen av et nytt liv med Herren har startet. Med hjelp fra Den Hellige Ånd blir vi styrket og forberedt på vår nye tilværelse som Herrens barn og tjenere (Joh. 14:17,26, 1. Joh 3:1-3). Dette er en kontinuerlig utvikling som pågår gjennom hele livet. Vi utvikles gradvis av Den Hellige Ånd, såfremt vi er villige, og blir mer skikket for det himmelske riket.

En feiring av Jesu oppstandelse

Noen påstår at søndag er helligdagen fordi det var den dagen da Jesus stod opp fra graven. Det er riktig at Jesus stod opp på søndagen, den første dagen i uken, men det er likevel ingen bibelsk helligdag. “Feiringen” av Jesu oppstandelse er ikke et grunnlag som legitimiteter søndagshelligholdelse. Vi har allerede en feiring av Jesu oppstandelse, og det er dåpen. Nedsenkingen i vannet viser vår personlige beslutning og ønske om å gravlegge vårt gamle liv, mens oppreisningen fra vannet symboliserer at vi daglig velger et nytt liv i Kristus.

Jesus hadde ikke behov for å bli døpt siden Han var uten synd. Men Han ble døpt fordi Han viste oss et eksempel på hva vi burde gjøre, og også for  å være en erstatning for dem som av en eller annen grunn ikke har vært i stand eller hatt muligheten til å døpe seg, og således vise Sin demonstrasjon på deres valg om å følge Jesus. Men for dem som derimot har  hatt den frie muligheten til å inngå denne samvittighetspakten med Gud, så er dåpshandlingen noe man sterkt burde gjøre. Når man leser at den som "tror og blir døpt, skal bli frelst" (Mark. 15:16), indikerer det at dåpen er nærliggende som en plikt for den som har muligheten til å døpes.

En falsk dåp

I norske kirker blir det praktisert barnedåp. Denne tradisjonen stammer fra Den katolske kirke, og er en av dens mange tradisjoner og praksiser som stammer fra hedenskapet; altså praksiser basert på ubibelske lære. Presten heller noen få dråper vann over pannen til barnet, og så er visstnok barnet i sikre hender om det skulle dø. Man trodde (og noen tror det kanskje fortsatt) at dersom barnet ikke var døpt, så ville det ikke komme til himmelen. Barnedåpen fungerte som en forsikring og en billett til himmelen dersom barnet skulle dø. Bare Gud vet hvor mange millioner av foreldre som har blitt bedratt av denne løgnen. 

Dåpen er et symbol på en persons ønske og villighet til å akseptere Jesu evangelium og leve et nytt liv med Ham. "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt" (Mark 16:16). Barn kan ikke ta en bevisst beslutning. De tenker ikke slik som voksne, og derfor gjør barnedåpen at hele hensikten blir ødelagt – for dåpen handler om et personlig valg, som du selv har tatt, ikke som andre har tatt for deg. Barnedåp blir heller ikke støttet i Skriften, og det er helt forbløffende at så mange prester ikke klarer å se (eller kanskje vil ikke se) at en slik handling er ubibelsk. Dette er personer som utgir seg for å kunne Skriften, men de velger å heller følge det som verdslige religiøse og såkalte kristne utdanningsinstitusjoner lærer selv om Bibelen sier noe annet. Det er ikke rart i det hele tatt at det åndelige frafallet har vokst så sterk når man lukker øynene for Bibelens lære for å følge menneskelige tradisjoner.

Så hvor kommer barnedåpen fra? Læren om barnedåp stammer fra en hedensk (babylonsk) opprinnelse, og ble innført i kirken gjennom Den romersk-katolske kirke. Bibelen nevner ikke noen tilfeller av barn som blir døpt. Vi må derfor konkludere med at barnedåp ikke er en bibelsk handling. Vi burde derfor ikke støtte den, men heller stå opp for den bibelske dåpen. Forkjemperen for barnedåp, Den katolske kirke, har da en kommentar til dem som støtter voksendåpen:

"Let him be accursed who says adults must be baptized."[i]

Her forbanner kirken de som sier at det er de voksne som må bli døpt. Dette kommer fra kirken som i dag påstår å være en fredsmegler. Det er nok ikke mange norske prester som tør å forbanne de som står for voksendåp, om de i det hele tatt er kjent med hva kirken sier om dette, men de som har studert kirkehistorien er klar over grusomhetene Den katolske kirke gjorde mot dem som nektet å innrette seg etter kirkens læresetninger og praksis.

Dåp av "husfolk"

Noen tror at siden Bibelen nevner dåp av noen "husfolk", f.eks. i 1. Kor 1:16, så inkluderer det også barn siden barn naturligvis er en del av familien. Men igjen må man tenke på at dåpen er et personlig og frivillig valg etter at en har akseptert og forstått hva den innebærer, og at vedkommende har ønsket om å leve et nytt liv i Kristus. Foreldre kan ikke ta et slikt valg for deres barn. "Det er én Herre, én tro, én dåp.." (Efs. 4:5). Siden Bibelen ikke nevner noe om barnedåp, så er det derfor helt klart at dåpen denne setningen viser til er voksendåpen som den eneste dåpen. Noen tror også at når barnet er i konfirmasjonsalder, så er man klar til å gi sitt liv til Jesus. Er et barn på 14/15 år virkelig  klar til å gi sitt liv til Jesus og følge Han? Kanskje. Alle modnes til forskjellige tider, men i dagens samfunn er det ikke ofte omvendelse til Jesus som har størst vekt i tankene til de konfirmerte. Man trenger heller ikke konfirmasjon, for Herren har allerede vist oss handlingen som symboliserer vår overgivelse til Ham – dåpen – så hvorfor skal man da drive med konfirmasjon som er fastsatt for alle som er ca. 14, 15 år? Dåpen blir tatt når et menneske er klar for det, men konfirmasjonen gjennomføres uansett av barnets modenhet; uavhengig om barnet har forstått eller ikke forstått hva det innebærer å følge Herren. Igjen har Den katolske kirke innført en ubibelsk handling som fortsatt praktiseres i dag.

Bibelens dåp

Da Jesus var blitt døpt "kom Han straks opp av vannet" (Matt 3:16). Med andre ord ble ikke Jesus døpt ved å få litt vann over hodet, men Han kom opp av vannet; noe som tilsier at hele kroppen ble lagt under vann. Johannes døpte i elven Ainon "fordi det var mye vann der" (Joh 3:23). Det samme er tilfellet da Filip forkynte evangeliet om Jesus for hoffmannen som ville la seg døpe:
"Så befalte han at vognen skulle stanse. Og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham.
Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, slik at hoffmannen ikke så ham lenger. Og han dro sin vei med glede." (Apg. 8:38-39).
Her ser vi at det er full nedsenkning i vann som er bibelens dåp.

Noen moderne bibeloversettelser er skrevet på en slik måte at det gir rom for falske læresetninger. King James-utgaven av Bibelen ble oversatt fra den greske Textus Receptus. De moderne biblene har tatt i bruk andre grunntekster som skaper rom for tvil fordi de er upålitelige og korrupte. Et overlegent godt eksempel på dette er at Den Hellige Skrift Bibelen, oversettelse 1978, sier i Åp. 22:14 "Salige er de som vasker sine klær (annen oversettelse: "tvetter sine kjortler"), så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen." Men hva har å "vaske sine klær" med å spise av livets tre og komme inn i himmelriket å gjøre? I den norske utgaven av King James (KJV) sier samme skriftsted "Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden." Dette har en mye klarere betydning.
Vi må være såpass ærlige med oss selv at vi ikke hadde forstått at "vasker sine klær" er en annen betydning for "de som gjør Hans bud". Noen kan få seg til å si at å "vaske sine klær" er symbolsk og indikerer en slags endring i ens liv; en parallell som noen kanskje kan oppdage, men likevel er det de færreste som hadde gjettet at det skulle direkte bety "de som gjør Hans bud". I tillegg står det grunnteksten at det er ordlyden i KJV som er korrek. Hvorfor skal man da gjøre en slik endring når det står helt klart og enkelt hvem som skal få komme inn i Staden? Noen vers lenger framme leser vi den alvorlige advarselen med å tukle med Guds Ord. Det er et ve mot dem som endrer og forvrenger Guds Ord. Ved slike endrede skriftsteder har Satan klart å bane vei for villfarelse og løgn, og praksisen i norske kirker er et soleklart eksempel på det. I noen kirkesamfunn har det dessverre gått såpass langt at det har gitt innpass for spiritisme.

Åpenbaringen 24:18-19
"Hvis noen legger noe til alt dette, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske Boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets Bok, fra Den hellige Staden og fra det som det er skrevet om i denne Boken."

En forsettlig endring

I Apg. 8:26-40 forteller King James- utgaven oss hele fortellingen angående dåpen av hoffmannen. Hoffmannen leste fra Jesaja (Apg. 8:32-33), og da han ble veiledet av Filip og skjønte meningen med verset og at dette skriftstedet handlet om Jesus, så ble han klar til å døpes. Hoffmannen spør etterhvert Filip et spørsmål:

(36) "Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Og hoffmannen sa: "Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?"
(37) Da sa Filip: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje." Og han svarte og sa: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn"
(38) Så befalte han at vognen skulle stanse. Og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham." (Apg. 8:36-38).

I vers 37 leser vi svaret til Filip og hva hoffmannen responderte på svaret. I de moderne oversettelsene er vers 37 fjernet, og hoffmannen får ikke noe svar fra Filip. I tillegg har de visket ut hoffmannens bekjennelse av Jesus Kristus. Så hvorfor er vers 37 tatt ut av de moderne oversettelsene? Fordi dersom vers 37 står skrevet, så får de et problem med spedbarnsdåp siden Bibelen ikke gir et grunnlag for en slik praksis. Dersom man ønsker å gjøre barnedåp bibelsk, så må man ta bort dette verset som er en direkte motsetning til en slik ubibelsk dåp fordi et av vilkårene for den sanne dåpen er å tro av hele sitt hjerte.

KING JAMES-UTGAVEN (Bibelen Guds Ord), Apg. 8:37 

BIBELEN DEN HELLIGE SKRIFT (1978)

Kildehenvisning
[i] History of Romanism: 510.