Ofte fokuserer vi kun på det negative, at Gud "hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg", og på den måten glemmer eller overser vi det positive, nemlig at Gud "viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de de elsker Meg og holder Mine bud."

Men hva er det Gud egentlig sier her? Siden Adams fall, har mennesket vært under syndens forbannelse og degenerert for hver generasjon. Vi har blitt svakere, både mentalt, fysisk og moralsk. Genene er dårligere, og den styrken og sunnheten som Adam og Eva en gang hadde, er for oss helt borte.

Den edle og kjærlige oppførselen som i himmelen er så høyt verdsatt, er omtrent ikke å finne her på jorden. Oppførselen vår påvirkes blant annet av genene våre, som igjen lider under syndes forbannelse. Måten vi er på, enten den er god eller dårlig, enten vi er gudfryktige eller hater Gud, vil påvirke våre barn. Prinsippet, oppførselen eller holdningen som foreldrene har i sin livsførsel, blir reprodusert i oppførselen til barna.

Det er også et annet vers som også kan tolkes i den retning at barna bærer foreldrenes synder.

"Han [Herren] fastholder miskunnhet mot tusen slektsledd, tilgir misgjerning og overtredelser og synd. Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig, men lar fedrenes misgjerninger komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde slektsledd." (2. Mos. 34:7)

Her er ordlyden den samme som i Guds annet bud. Hvis vi, for enkelhets skyld, kan dele opp i to grupper (den ytre og den indre faktor), så er det ikke bare nødvendigvis "oppførsel og holdning" (ytre faktor) som blir overført, men også de arvelige tendensene (den indre faktor) som vi ikke har kontroll over. Dette kan for eksempel være dårlige gener hvor noen er mer utsatt for å få kreft, mens andre ikke. Også temperament og sinne kan være arvelige egenskaper. Og det er dette Gud snakker om. Ofte ser man at på grunn av synden, vil den neste generasjonen lide av de samme dårlige tendensene, og gjerne degeneres enda mer. Og ifølge Bibelen kan dette spores tilbake tre til fire slektsledd. Dersom du har foreldre som har et veldig hissig temperament, betyr ikke det at du nødvendigvis blir like hissig eller at du ikke kan legge fra deg denne tendensen. Gud er mektig til å fri oss fra våre onde vaner, og Den Hellige Ånd vil veilede og styrke oss til å bli bedre mennesker.  

Ordet "misgjerninger", som vi leste i slutten av 2. Mos. 34:7, er oversatt fra det hebraiske ordet `avon (aw-vone), som bl.a. betyr "fordervelse", "skyld (av tilstand)" eller "konsekvens av eller straff for misgjerning". Med andre ord kan vi si at "Han.. lar fedrenes konsekvens av misgjerning komme over barn og barnebarn", altså at "fordervelsen" eller skaden av misgjerningen ikke stopper hos den eldre generasjonen, men blir videreført til den neste. Så for å si det helt klart: Gud sier ikke at barna skal stå til ansvar for syndene til sine foreldre.

Selv om vi i vår tid er fordervet av syndens forbannelse, vet vi allikevel at det er helt feil å skulle stå til ansvar og straffes for noe noen andre har gjort. Når selv dette praktiseres i det norske rettssystemet i dag, hvorfor skulle ikke det samme gjelde i den himmelske rettsalen som er totalt fri fra synden og dens forbannelse?

Alle som hadde blitt dømt for noe de var uskyldig i, ville samstemt påpekt urettferdigheten i en slik domsslutning. Men vi må ikke glemme at nettopp dette var tilfellet for Jesus. Han var totalt syndfri, men allikevel ble straffen for syndene som andre hadde gjort, lagt på Ham. Det betyr at alle som tar imot Jesu tilgivelse, og omvender seg fra synden, vil gå fri i dommen. Men de som derimot nekter å omvende seg, vil måtte en dag bære skylden selv.