Hvem identifiserer Bibelen som Antikrist?

De fire dyrene i Daniel kapittel 7

Løveriket

Daniel 7:3-4
Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra det andre. Det første (dyret) var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på det til vingene ble revet av det. Det ble løftet opp fra jorden og satt ned til å stå på to bein, som et menneske. Og det ble gitt et menneskehjerte.

Jesus blir omtalt som en Løve ("Løven av Judas stamme", Åp. 5:5), men her er det en løve med ørnevinger, så i denne sammenhengen symboliserer løven kongeriket Babylon - et rike som var stort og mektig i sin tid. Har vi noen bibelske bevis for en slik tolkning? Profeten Jeremia har noe å fortelle oss:

I Jeremia kapittel 50 vers 17 gir Gud ved profeten Jeremia domsord over Babylon:
"Israel er et bortdrevet lam. Løvene har drevet ham bort. Først ble han fortært av Assyrias konge. Til sist har denne Nebukadnesar, babylonerkongen, gnagd hans bein. Derfor, så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, Jeg skal straffe Babylons konge og hans land..."

Jeremia 50:43-44: "Babylons konge har hørt meldingen om dem, og hans hender synker i avmakt. Han er grepet av angst, han har veer som en fødende kvinne. Se, han kommer opp som en løve fra Jordans tykke skog.."

Esekiel 17:3,12: "Så sier Herren Gud: Den store ørnen med de store vingene og de lange vingefjærne,...Vet dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babylons konge dro til Jerusalem, og han tok kongen og lederne hennes og førte dem med seg til Babylon."

Så det er ganske klart at Nebukadnesar, kongen i Babylon, blir omtalt i Bibelen både som en løve og en ørn. Men er det noe mer ved symbolikken som er av betydning?

Løven som blir nevnt i Daniel 7 har også ørnevinger. Ørnevinger er et symbol på fart. I 5. Mosebok 28:49 leser vi "Herren skal føre imot deg et folk fra et sted langt borte….slik som ørnen kommer flygende."  Babylon var raske i sin erobring av andre riker, og det var et mektig og rikt rike; det mektigste på den tiden. Dette dyret – det babylonske riket- er det samme som hodet av gull på billedstøtten vi leser om i Daniel kapittel 2.

Arkeologer har også oppdaget at løven med ørnevinger var et vanlig symbol i det babylonske riket. Så også arkeologi bekrefter at løven med ørnevinger var et symbol som Babylon brukte.

Bjørneriket

Daniel 7:5
Og se, et annet dyr.. det lignet en bjørn. Det ble reist opp på den ene siden og hadde tre ribbein i munnen, mellom tennene. Og dette var hva de sa til det: "Stå opp, et mye kjøtt!"

EN SAMMENHENGENDE FORTSETTELSE
Det er en detalj vi må ha med oss videre. Dette dyret, på samme måte med de neste, oppstår etter hverandre; ett dyr reiser seg, men faller når et annet dyr oppstår. Med andre ord er det ikke en periode med opphold, men en sammenhengende fortsettelse. Grunnen til at dette presiseres er, som vi vil lese senere, fordi Antikrist er i forbindelse med denne sammenhengende fortsettelsen.

TILBAKE TIL POENGET
Dette dyret (riket) er det samme som blir symbolisert som overkroppen av sølv på statuen med hodet av gull i drømmen til Nebukadnesar ("Men etter deg skal det oppstå et annet rike, dårligere enn ditt…" (Dan. 2:39). Sølv er dårligere enn gull, og bjørnen er også noe dårligere enn løven i den forstand at løven blir omtalt som dyrenes konge. Bjørnen er grusom og grådig – kjennetegn som også ble gitt til mederne i Jesaja 13:16-18, som for øvrig er domsordene mot Babylon:

"Deres småbarn skal knuses i småbiter foran øynene på dem. Deres hus skal bli plyndret, og deres hustruer voldtatt. Se, Jeg vil egge mederne opp mot dem, de bryr seg ikke som sølv og har ikke sin lyst i gull. Med buer skal de unge mennene skytes i småbiter; de viser ingen medynk med morslivets frukt. Deres øyne har ikke barmhjertighet med barna."

Fra verdenshistorien vet vi at Medo-Persia erobret Babylon og kom således etter det Babylonske riket, ca. 539 f.Kr. I Daniel kapittel 7 er denne nasjonen symbolisert som bjørnen som reiste seg "opp på den ene siden", mens i kapittel 8 vers 20 blir den symbolisert som "væren.. som har de to hornene". I samme vers sier Bibelen også at de to hornene er kongene i Media og Persia, så heller ikke her er det tvil om hvilken nasjon bjørnen symboliserer. History.com har også bl.a. skrevet litt om Babylons fall:

In 539 B.C., less than a century after its founding, the legendary Persian king Cyrus the Great conquered Babylon. The fall of Babylon was complete when the empire came under Persian control.[i]

"REIST OPP PÅ DEN ENE SIDEN"
Det er interessant hvor presist Guds ord er når vi ser litt mer på detaljene i historien til dette riket. I et  blad, kalt Archaeological Diggins Magazine, skrev arkeologen David Down følgende:

The Medes occupied what is now northern Iran. Their capital was Achmetha (Ecbatana) in the Bible (Ezra 6:2). The Persians occupied southern Iran. In 559 BC .. Cyrus acceded to the throne, but he was not the supreme ruler. The Medes were acknowledged as co-rulers. This did not satisfy Cyrus who fought against the Medes and brought them into subjection, but the Medes were too strong to ignore completely and the empire continued to be Medo-Persian.

At bjørnen reiste seg opp på den ene siden, viser til ulikhetene mellom imperiet som var bygd opp av to folkegrupper; mederne som kom først, og perserne som til slutt ble sterkere - representert i Daniel kapittel 8:3 som hornet som "var lengre enn det andre, og det lengste kom sist opp". Bjørnen hadde også tre ribbein. Det er interessant at Medo-Persia erobret nemlig tre krigsmakter; Lydia, Babylon og Egypt.

Leopardriket

Daniel 7:6
"Etter dette så jeg, og se, det var et annet. Det var som en leopard og hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde også fire hoder, og det ble gitt makt."

Historien forteller oss også her at Grekenland (nå kjent som Hellas) kom etter det Medo-Persiske riket. Det var Aleksander den store som regjerte på denne tiden og som kom fra vest og beseiret perserne. Her er en kilde som sier hvilken nasjon som kom etter Medo-Persia, slik Gud allerede har bekreftet ville skje.

One of history’s first true super powers, the Persian Empire stretched from the borders of India down through Egypt and up to the northern borders of Greece. But Persia’s rule as a dominant empire would finally be brought to an end by a brilliant military and political strategist, Alexander the Great.

Vi leste tidligere at vinger i bibelsk symbolikk, representerer fart eller hurtighet. Løven med vinger (Babylon) var selv rask i sine erobringer, men her er et dyr med fire vinger; altså et rike som er enda raskere enn Babylon. Aleksander er kjent for sin uvanlig store erobrende framgang. Han var dyktig i strategi, og den hurtige erobringen var noe som verden ikke hadde sett tidligere.

ENDA EKSTRA FORSIKRING - DANIELS SYN
Bibelen gir oss også enda en forsikring om at det er Grekenland og Aleksander den store som det blir profetert om. I Daniel kapittel 8 beskriver Daniel et syn mellom en vær med to horn og en geitebukk med et stort horn mellom øynene. Engelen Gabriel forklarer synet; "Væren som du så, som har de to hornene, det er kongene i Media og Persia. Den raggete geitebukken er Grekenlands konge. Det store hornet mellom øynene på den er den første kongen" (Dan. 8:20-21). Det er dermed ikke tvil om hva disse symbolene representerer.

Det fjerde riket

Daniel 7:7
..det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.

Bibelen nevner det romerske riket for første gang i Daniel 2 som riket av jern – symbolisert som beinene til billedstøtten i Nebukadnesars drøm. Det blir etterfulgt av føttene som er dels av leire, dels av jern, men "likevel skal noe av jernets styrke være i det, slik som du så jernet blandet med leire." (v.41). Jern viser til en uren karakter (Esek. 22:18-21). At jernet blandet seg med leire, betyr at deler av Rom vil bestå og lykkes i verdensriket frem til steinen som "ble slått løs, men ikke av hender" knuste denne billedstøtten (Daniel 7:34.35). Denne steinen er Jesus med Sitt rike. Selv om overgangen for Romerrikets overtakelse var gradvis, og det er vanskelig å peke på en spesifikk hendelse som markerte overgangen, har historikere understreket året 168 f.Kr. fordi på den tiden hadde Rom beseiret Makedonia og reddet Egypt fra å bli angrepet av Selevkideriket.

"The Battle of Pydna took place in 168 BC between Rome and Macedon during the Third Macedonian War. The battle saw the further ascendancy of Rome in the Hellenistic world and the end of the Antigonid line of kings, whose power traced back to Alexander the Great."

JERNTENNER
Rom ble kalt for jernriket, og nasjonen hadde stor styrke og var grusom mot sine fiender. Jerntennene passer derfor til deres måte å erobre og behandle sine motstandere på. Et råvdyr river i stykker og sluker byttet sitt, og Rom, gjennom sin erobring, splittet nasjoner, og noen byer som fikk kjenne Roms vrede ble totalt ødelagt slik som slaget mellom Rom og Korint i 146 f.Kr. "Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den" (Dan 7: 23). Romerriket var enormt i sin tid og hersket over store deler av dagens Europa.

DE TI HORNENE
Videre leser vi litt mer om de ti hornene på dyret. Hornene er det samme som de ti tærne dels av jern, dels av leire, på statuen i Daniel 2:42-43. Daniel 7:24 gir oss svaret på hva dette symboliserer, og sier at disse hornene representerer de ti kongene eller rikene som det hedenske Rom senere ville bli inndelt i. Etter Roms kollaps i 476 e.Kr., ble riket – som forutsagt i Nebukadnesars drøm – delt inn i ti riker. Rikenes sammenblanding av jern og leire (Dan 2:42) viser til at rikene skulle "dels være sterkt og dels skrøpelig." Dette er i full harmoni med historien. Historien forteller oss at det har vært mange forsøk på å forene Europa – men uten hell. Ludvig XIV ("Solkongen") forsøkte dette, Charlemagne og Adolf Hitler. Ingen av dem klarte det. Til og med i dag forsøkes det å forene Europa gjennom EU. Men profetien sier at en full forening ikke vil oppfylles, uansett hvor mye man prøver.

Sju av de ti hornene (rikene) består i dagens moderne Vest-Europa:
Franker – Frankrike
Anglo-Sakser – England
Alemaner – Tyskland
Vestgoter – Spania
Burgunder – Sveits
Suever – Portugal
Lombarder – Italia
Østgoter – ødelagt ("rykket opp for å slippe dette (lille hornet) fram." Dan. 7:8)
Heruler – ødelagt ("rykket opp for å slippe dette (lille hornet) fram." Dan. 7:8)
Vandaler – ødelagt ("rykket opp for å slippe dette (lille hornet) fram." Dan. 7:8)

Men hvem tok over makten etter Rom? Det er nå Antikrist kommer på banen.

ANTIKRIST - en person eller noe annet?

Det lille hornet i Daniels drøm (7:8) representerer Antikrist. Anti har to betydninger på gresk, det kan bety imot eller i stedet for.
"Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord" (v.8). 
Ofte blir vi dratt litt til siden fordi vi prøver å identifisere hvem som er Antikrist, og glemmer å fokusere på hva det representerer– nemlig en korrupt religiøst makt som forsøker å ta plassen til Jesus. Vi blir fortalt at hornet hadde "øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord". Vi finner også noe mer informasjon i Åpenbaringen; Johannes skriver at denne makten ville ha "et menneskes tall" (Åp. 13:18). 

Vi gjør godt i å ikke glemme detaljene omkring dem som var nærmest Jesus. Det var blant Jesu næremste, Hans disipler, at det var en forræder. Judas vandret med Jesus, han hadde utgitt seg for å være en sann etterfølger; men det skulle vise seg at det var han som forrådte sin Herre. Judas omhyllet seg i en kristen kappe, hvorfor skulle ikke da Antikrist gjøre det samme?

Likesom Grekenland ble representert som en geitebukk med det "store hornet", som representerte "den første kongen" (Daniel 8:21), slik representerer dette lille hornet en makt som blir ledet av Satan. Hornet representerer altså en maktfaktor, et system, ikke et enkeltindivid slik mange menigheter tror.
Vi må aldri glemme at det ikke er en spesifikk person vi leter etter, men heller en posisjon som går imot Guds styresett og setter seg mellom mennesket og Gud. Hornet blir beskrevet så nøyaktig at det er mulig å identifisere hvem eller hva det er – og hvert enkelt kjennetegn må passe for at vi kan stå fram og si hvem som er antikrist.

DANIEL OG JOAHNNES ÅPENBARING
Det lille hornet på det fjerde dyret (Romerriket) i Daniel er det samme som det første dyret i Åpenbaringen 13:

"Så stod jeg på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp fra havet. 
Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene  hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn."

Ved å se på karakteristikkene ved det lille hornet (Daniel kapittel 7) og dyret fra havet (Åp. 13), finner vi fort ut at det er snakk om den samme maktfaktoren:

HVILKEN MAKTFAKTOR OVERTOK MAKTEN ETTER ROM?

Pavedømmet kom etter Rom. Å anklage noen for å være Antikrist er alvorlig, og derfor er det på sin plass å gjengi hva Guds Ord sier om kjennetegnene på Antikrist, for så å sjekke disse opp mot fakta.
Her er kjennetegnene vi finner fra Daniels bok:

1. Det lille hornet (riket)"kom opp mellom dem" (de ti andre hornene som er identifisert som rikene i Vest- Europa). Det lille riket (hornet) vil derfor være et sted i Vest-Europa. (7:8)
2. Det vil tale "store ord" (7:8).
3. Tre riker ville bli "rykket opp" (7:8).
4. Det "skal være forskjellig fra de første" (7:24).
5. Det vil gå til krig mot de hellige (7:21,25).
6. De hellige (Guds folk) "skal bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid" (7:25).
7. Han skal tale store ord mot Den Høyeste (7:25), og at han talte store ord og bespottelser (eller blasfemi) (Åp. 13:5).
8. Han "skal sette seg fore å forandre tider og lov." (Dan. 7:25)

Spørsmålet blir om disse kjennetegnene passer på pavedømmet? Svaret er ja. Se på historiske fakta i forhold til kjennetegnene Bibelen gir. 

1. Den kom opp mellom de ti rikene i Vest- Europa, nærmere beskrevet i Italia.
2. Pavemakten har en leder som taler for denne maktfaktoren – paven. Romerkirken påstår å være Jesu vikar; la oss lese et utdrag fra St. Alphonsus Liguori, The Dignities and Duties of the Priest (1927):
   

   "It is a great happiness and advantage to be a priest, to have the power of making the Incarnate Word descend from heaven into his hands, and of delivering souls from sin and hell, to be the vicar of Jesus Christ, the light of the world, the mediator between God and men, to be raised and exalted above all the monarchs of the earth, to have greater power than the angels, in a word, to be, as St. Clement says, a God on earth:"

3. Keiserne i Vest-Europa var hovedsakelig katolikker, og støttet således utbredelsen av pavemakten og dens autoritet. Derimot var det tre såkalte arianske riker som ikke støttet pavemakten (Østgoter, Heruler og Vandaler), og disse tre ble derfor ødelagt. Det var keiserne Zeno (474-491) og Justinian (527-565) som utryddet disse rikene. Det sies at det ikke finnes pålitelige historiske dokumenter om disse tre rikene, og at det kun kommer fra katolske hold at disse rikene var arianske.
4. Pavemakten var forskjellig fra alle de andre rikene. Pavedømmet hadde både religiøs og politisk makt.
5. At den katolske kirke forfulgte og drepte de kristne er godt kjent. Europas protestanter ble nådeløst forfulgt av Rom, og Europa ble kastet inn i krigen hvis formål var å utslette fullstendig den protestantiske reformasjonen. Flere millioner døde under pavedømmets hånd fordi de nektet å bøye seg for deres vranglære. I år 1200 e.Kr. ga pave Innocens III ordre til Frankrikes konge om å utrydde Abligenserne fordi de ikke ville akseptere de katolske læresetningene, og fordi de aktet Bibelen som eneste kilde til sannhet – til Bibelen, og Bibelen alene!
   Historiker Lecky sa følgende: "Romerkirken har utgytt mer uskyldig blod enn noen annen institusjon som noen gang har eksistert blant menneskeheten." [iv]

6. I dette skriftstedet betyr "en tid" ett år. "Tider" er to år. "Tid og tider og en halv tid" er tre og et halvt år. Hvis vi går til Åp. 12:14 finner vi det samme uttrykket. Går vi noen vers tilbake kan vi også finne den samme hendelsen, men beskrevet med andre ord. Disse parallellene gir oss mer klarhet i denne presise tidsperioden. I Åp. 12:6 er samme tidsperiode forklart med "ett tusen to hundre og seksti dager". Dette er 1260 profetiske dager, eller tre og et halvt profetiske år. I profetisk sammenheng er en dag = ett år. I 4. Mos. 14:34 leser vi "ut fra hvor mange dager dere speidet på landet, førti dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for hver dag." En dag = ett år blir også støttet i Esekiel 4:6, "Jeg legger på deg en dag for hvert år." Ifølge dag-år prinsippet blir 1260 dager til 1260 år. Denne perioden blir også omtalt i Bibelen som 42 måneder. 
   Med andre ord ville pavemakten forfølge Guds folk i 1260 år. Pavemaktens regjeringstid begynte i år 538 e.Kr, etter at den hadde tilintetgjort den siste av de tre såkalte arianske rikene. Legger vi på 1260 år fra år 538 kommer vi til året 1798 – året da general Berthier, under ledelse av Napoleon, arresterte pave Pius VI. Dette er den historiske hendelsen som Bibelen refererer til som et dødssår for pavedømmet (Åp. 13:3), men dødssåret ble legt, og det heles fortsatt i dag.
7. Lukas 5:21 gir oss svaret på hva blasfemi eller spottende ord er: "og de skriftlærde og fariseerne begynte å tale sammen, og de sa: "hvem er Denne som taler slike spottende ord? Hvem kan tilgi synd uten Gud alene?" I Joh. 10:33 står det "For en god gjerning steiner vi Deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi Du som er et Menneske, gjør Deg Selv til Gud." Det trengs ikke mange sitater for å forstå at pavemakten også oppfyller dette kravet. Den katolske kirke påstår at den kan tilgi synder:
   1. "Tilgir presten virkelig synder, eller bare erklærer han at de er tilgitt?"
      Svar:"Presten tilgir helt og fullt syndene i kraft av den makten som er gitt ham av Kristus." [v]
   2. Her er et annet blasfemisk utsagn angående pavedømmet:
      "Presten har…makten til å frigjøre syndere fra Helvete, og gjøre dem verdige til Paradiset, og å endre dem fra Satans slaver til Guds barn. Og Gud Selv er forpliktet til å rette seg etter dommen fra Hans prester, og enten å ikke tilgi eller å tilgi.. Når St. Michael kommer til en døende kristen som påkaller hans hjelp, kan erkeengelen bare jage bort djevlene, men han kan ikke fri klienten hans fra lenkene til presten kommer og frikjenner ham." [vi] Man kan omtrent ikke høre mer spottende og blasfemiske ord enn dette.
   3. Paven går også under tittelen "Kristi vikar" eller "Jesu Kristi Vikar" (Engelsk: Vicar of Christ), og tar således Jesu plass. Det finnes ikke noe som helst skriftsted som sier at Jesus trenger en vikar her på jorden. I 2016 omtalte også VG paven som Jesu Kristi Vikar. Dette er en tittel paven ofte går under, og er ikke noe som protestanter bare har funnet på. I sitatet fra punkt 2 leser vi også at kirken skryter av å være Kristi vikar, en "God på jorden".
8. Gjennom katolske katekismer vises det at pavemakten har forsøkt å endre Guds lov, De Ti Bud. Det siste som blir nevnt i åpenbaringen er en advarsel om å ikke legge til eller ta noe bort fra Guds Ord (Åp. 22:18-19). Likevel har Pavemakten endret De Ti Bud, og konsekvensene uteblir ikke, slik det fremkommer i advarselen fra Herren.
   Det andre budet i Guds lov som omhandler tilbedelse av utskårne bilder osv, er blitt tatt helt bort. For å fylle opp mangelen på et bud, har Den katolske kirke derfor delt det tiende budet i to. Det fjerde budet som omhandler hviledagen – sabbaten – blir satt som det tredje budet i katekismen. Hviledagen har også blitt flyttet fra lørdagen til søndagen gjennom et pavelig dekret (en forordning, el. offentlig påbud). Guds lov kan aldri forandres, den står til evig tid. Pavemakten har også forkortet det fjerde budet fra 94 til 8 ord.

HAR DEN KATOLSKE KIRKE ENDRET TIDENE?
Den har forsøkt (og klart) å endre tidene på to måter. Det ene var å endre sabbaten fra den sjuende til den første dagen, som vi leste over. I tillegg har den endret tidspunktet for når en dag begynner og slutter. Gud sier at solnedgangen markerer når en dag er over (1.Mos. 1:5, 14), og Han sa "fra den ene kvelden til den andre, skal dere holde deres sabbat" (3. Mos. 23:32). Den katolske kirke har endret systemet med å telle dagen fra midnatt til midnatt, som var en gammel romersk skikk. 

Under ser vi beviset på hvor store endringer Den katolske kirke har gjort i Guds lov. Det er ikke noen som helst tvil at denne kirken har spottet Den Høyeste og satt seg "fore å forandre tider og lov" i det den utgir seg for å være likestilt med Gud.

Det er også et annet kjennetegn som vi finner i Åpenbaringen 13:3 – "Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt". Dette ble nevnt i slutten på punkt 6, men det er viktig å få fram at det "dødelige sår" også er et viktig kjennetegn. Da paven ble arrestert i 1798 – og pavemakten tilsynelatende mistet all sin makt (noe den i virkeligheten ikke gjorde jf. "som om") gikk det bare to år før Napoleon bestemte seg for å innsette en ny pave, en merkelig vending fra Napoleon sin side når han var så bestemt på å avsette pavemakten. Likevel skulle det ta mange år før pavedømmet kom til den samme makten den en gang hadde; heller ikke i dag har Den katolske kirke den samme makten, men det er interessant å bemerke seg at Vatikanstaten ble opprettet i 1929, og siden den gang har pavemakten bare blitt større og større – og se hvor paven står den dag i dag. I dag har paven både religiøs og politisk makt. Pave Frans er godt involvert i politikken, og han har en hel haug å si om hvordan han mener verden bør være. Romerkirken kan virke snill og god nå, men når den først får makten den så lenge har lengtet etter, vil vi se den samme siden som den hadde under den mørke tidsalderen.

Bibelen er klar på hva og hvem Antikrist er. Det er ingen andre enn pavemakten som oppfyller alle kjennetegnene. 
Åpenbaringen kapittel 13 gir noen av de samme kjennetegnene, men kommer også med litt mer informasjon – noe som hører den nære framtiden til, for eksempel:

• Dyret skal få global makt, og alle som ikke er på Guds side vil tilbe dyret (v.8).
• Alle som ikke vil tilbe dyrets bilde vil bli straffet med døden (v.14-15).
• Dyret har et merke, og de som ikke har dette merket på sin panne eller sin høyre hånd vil ikke få selge eller kjøpe (v. 16-17).

Det mystiske tallet 666

Det er kjent for mange at visse bokstaver også har en tallverdi. For eksempel romertall; bokstavene V, X og I (som vi ofte ser på klokker), har verdiene 5, 10 og 1. Dersom en bokstav ikke finnes tallsystemet er det lik null. Siden det fremkommer at Antikrist skal oppstå ut fra det fjerde riket, altså Rom, så er det derfor logisk at det er de romerske tallverdiene vi må bruke. La oss se på tallverdiene: 
Bokstavenes verdi
I – 1
U – 5
V – 5
X – 10
L – 50
C – 100
D – 500
M – 1000

Et navn, eller en tittel, som er felles for alle pavene er "VICARIUS FILII DEI", som betyr Guds Sønns stedfortreder, et blasfemisk navn som kanskje ikke kommer som en overraskelse med tanke på de tidligere sitatene fra katolske kilder. La oss regne navnet ut basert på den romerske tallverdien.

V = 5
I = 1
C = 100
A = 0
R = 0
I = 1
U = 5
S = 0

= 112

F = 0
I = 1
L = 50
I = 1
I = 1

= 53

D = 500
E = 0
I = 1

= 501

VICARIUS | 112
FILII          | 53
DEI           | 501

= 666

Det er Gud Selv som har gitt oss disse kjennetegnene for at vi kan finne ut hvem Antikrist er, og for at mennesker kan unngå å bli bedratt. Derfor kan vi ikke lukke munnen fordi en slik forkynnelse kan virke kritiserende. Denne artikkelen er på ingen måte ment som kritikk mot enkeltindivider, og Herren sier Selv at noen av Hans folk ennå ikke er klar over denne sannheten, og at de fortsatt er i "Babylon" (betegnelse eller metafor for forvirring). Dersom ingen står opp og forkynner Guds ord som kaster lys over enhver ondskap og synd i denne verden, så vil heller ikke de som er i "Babylon"  noen gang høre budskapet og komme ut av denne korrupte kirkemakten. Noen påstår også at det finnes andre titler som også summeres opp til verdien 666, men man må se dette i en bibelsk sammenheng og vurdere omhyggelig om de bibelske kjennetegnene blir oppfylt. Uansett hvilken teori noen forkynnere, prester eller menigheter har, så er det kun Den katolske kirke som ene og alene passer til alle kjennetegnene.

Kildehenvisning

[i] https://www.history.com/topics/ancient-middle-east/babylon
[ii] https://www.history.com/news/alexander-the-great-defeat-persian-empire 
[iii] Paul K. Davis, 100 Decisive Battles from Ancient Times to the Present: The World’s Major Battles and How They Shaped History
[iv] W. E. H. Lecky, History of the Rise and Influence of the Spirit of Rationalism in Europe Volume 2 (London: Longmans, Green, and Co., 1866): 35.
[v] Joseph Deharbe, Catechism of the Catholic Religion (1912)
[vi] St. Alphonsus Liguori, The Dignities and Duties of the Priest (1927)