Hvorfor et personlig antikrist-individ er en umulighet

Det er mange som venter på en personlig antikrist, et menneske som skal reise seg og påstå å være Gud; en person som skal sitte i "Guds tempel" og regjere i 3 ½ år. Men en slik forventing er farlig og viktigst av alt ubibelsk.

Vi skal se kort på hvorfor tanken om en personlig antikrist er en umulighet. Ordet "antikrist" dukker opp kun noen få ganger i Bibelen. Et av stedene hvor "antikrist" nevnes er i Johannes' første brev kapittel 2 vers 18. I New King James-utgaven (NKJV) nevnes antikrist med bestemt artikkel, men det er ikke tilfellet i den opprinnelige King James-utgaven (KJV). I den norske versjonen av NKJV nevnes derfor også "antikrist" med bestemt artikkel, altså "antikristen". Videre bibelsitater i artikkelen vil være basert på KJV med mindre annet er nevnt.

Johannes 2:18
Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at antikrist kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.

Man er ikke helt sikre på datoen for når Johannes skrev dette brevet, men man har konkludert med at brevet kan ha blitt skrevet i løpet av første halvdel av nittitallet i det første århundre. Uansett hvilket år brevet ble skrevet, er det naturligvis ingen tvil om at det ble skrevet mens Johannes levde. Og allerede på den tiden da han skrev brevet, skrev han at "det allerede nå [er] kommet mange antikrister". Altså var antikrist virksom og i aktivitet på Johannes' tid.

Dette skaper et problem for de som tror på et komme av en personlig antikrist. Hvis det er riktig at et antikrist-individ skal dukke opp i endetiden, så betyr det at det må finnes en levende person som er nesten 2000 år gammel fordi antikrist var allerede virksom på Johannes' tid. Og vi alle vet at det ikke finnes et individ som er så gammelt. Men ikke nok med det; 1. Johannes 2:18 sier at det er "mange", altså flere, antikrister. Det harmonerer ikke med påstanden om bare et antikrist-individ. Det Johannes sier er at "antikrist" vil komme, men at antikrist allerede på den tiden var i virksomhet.

Noen vers lenger fremme kan det også skape rom for forvirring når det i den norske NKJV står:

"Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen" (1. Joh. 2:22, NKJV).

Med denne ordlyden er det en kort vei til å tolke at et antikrist-individ skal oppstå. Men i KJV-utgaven står det derimot følgende:

"Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen" (KJV).

NKJV-versjonen gir mer rom for tolkningen av at et endelig og eneste antikristlig enkeltindivid vil komme, mens KJV-versjonen gir heller et bredere perspektiv på at den som fornekter, altså avviser Faderen og Sønnen, er antikrist. "Antikrist" er sammensatt av ordene anti og krist. "Anti" betyr å gå imot eller være i opposisjon mot noe. "Antikrist" betyr altså å være imot Kristus; en motstander av Gud. Alle som fornekter Faderens høyeste gave, at Han ga Sin Sønn "for at hver den som tror på Ham (Kristus), ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh. 3:16), og alle som fornekter Jesu rettferdighet og at Han tok på seg skylden for våre synder, er en motsander av Kristus; de går imot Faderens gave og Kristi forsoning mellom mennesket og Gud – de er i den forstand antikrister.

Men Bibelen beskriver noe større enn bare individer som avviser Guds nådegave, og det er det Johannes beskriver senere i Åpenbaringsboken. Bibelen forteller om en makt som ønsker å dra menneskene bort fra Gud og Hans tilgivelse, og dessverre har mennesker bidratt til denne mørkets gjerning;

2. Joh. 1:7, KJV
"For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og en antikrist."

Så når mennesker søker å vende oss bort fra Kristus, er han en antikrist. Men vi må ikke begrense oss kun til det menneskelige. Slik Bibelen sier, har det vært mange antikrister, men vi må dra sløret til siden og se hva som skjer i bakgrunnen. Vi vet at et antikrist-individ som skal herske i 3 ½  år ikke vil oppstå slik mange har en forventning om. Så hvordan kunne antikrist allerede være virksom på Johannes' tid, og likevel komme senere? Fordi ånden bak den antikristlige bevegelsen, mørkets fyrste, har siden syndefallet jobbet for å vende menneskene bort fra Gud. Ingen kjødelige mennesker etter at den antediluvianske verden gikk tapt, kan bli flere hundre år gamle; og enda mindre flere tusen år. Men djevelen derimot har vært virksom gjennom alle årtusener, og ved hans bedrag har han formørket menneskehjertet og spredd giften sin gjennom alle generasjoner. Dette er antikristens ånd. "Han [djevelen] var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far" (Joh. 8:44). Djevelen var på Johannes' tid i gang med å etablere det som Bibelen omtaler som "antikrist".

1. Joh. 4:1-3, KJV
Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden.
På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er av Gud.
Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud. Og dette er antikristens ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.

Igjen sier Johannes at antikrist allerede var virksom på den tiden, men denne gangen ved å omtale makten som "antikristens ånd". Konteksten her er at vi som kristne ikke skal tro "enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud" fordi "mange falske profeter er gått ut i verden". Ordet "ånd" begrenser seg ikke kun til ånder eller demoner, men brukes også som en metafor på innflytelsen som styrer livet til noen; som f.eks. kilden til enhver kraft, hengivenhet, følelser osv.,[i] med andre ord; ens karakter. En slik forståelse av "ånd" finner vi i 4. Mosebok kapittel 14. Her har Israels folk satt Gud på prøve flere ganger, og Moses går i forbønn for folket slik at Han ikke skulle utslette dem. Gud tilga dem synden, men konsekvensen ble at de "ikke [skal] få se det landet Jeg tilsverget deres fedre" (vers 23). Men så leser vi i vers 24: "Men fordi det er en annen ånd i Min tjener Kaleb og han har fulgt Meg helt og fullt, vil Jeg føre ham inn i det landet han kom inn i, og la etterkommerne hans få arve det."  Hvilken "ånd" hadde Kaleb i forhold til de andre? Han fulgte Herren "helt og fullt". Så her leser vi klart at "ånd" blir brukt som en metafor på et menneskes karakter og holdning. Har man avvist Kristus, vil innflytelsen i større grad komme fra djevelen, mens dersom man har tatt imot Gud er det Den Hellige Ånd som påvirker hjertet; og ut fra hvilken innflytelse som påvirker oss, vil vi handle deretter. Med andre ord skal vi teste en persons lære og karakter, og se om den er i henhold til Guds Ord - "på fruktene skal dere kjenne dem" (Matteus 7:16).

"ET MENNESKES TALL"

Det er noen som viser til beskrivelsen i Johannes åpenbaring kapittel 13 og vers 18, som påpeker at antikrist knyttes til tallet 666. I vers 18 står det:

"Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666".

Her, mener noen, er et klart bevis på at vi skal se etter en person i endetiden som vil sette seg i Guds tempel i Jerusalem og bli mottatt av jødene. Vel, la oss ikke konkludere med det riktig enda. Vi har tidligere lest versene i brevene til Johannes som viser til at det allerede har vært mange antikrister, men at det er en antikristlig ånd som har vært drivkraften bak det hele siden Eva og Adam syndet. I Åpenbaringsboken blir Johannes vist den store maktfaktoren som har satt seg opp mot Gud. Den blir bl.a. symbolisert som dyret fra havet (kap. 13) og som en skjøge på et skarlagenrødt dyr (kapittel 17).

Dette dyret fra havet har de samme kjennetegnene som det lille hornet som kom opp fra det fjerde dyret i Daniel kapittel 7, og det er derfor helt klart at disse to bøkene må studeres parallelt siden de omhandler den samme makten. Vi vet at det fjerde dyret symboliserte nasjonen Rom, og således vet vi også at det lille hornet, antikrist, oppstod fra denne nasjonen. Vi vet også at det lille hornet ikke kan være et kjødelig menneske, for da hadde han i dag vært over 1000 år gammel. Så hva beskrives da her?

I alle jordiske systemer er det alltid forskjellige posisjoner, og en av posisjonene står høyest i hierarkiet. Det var dette Daniel og Johannes ble vist; et system, en maktfaktor, i opposisjon mot Gud. Dette er en makt som har inntatt plassen til Gud i den forstand at den går mellom mennesket og Gud; den påstår å kunne tilgi synder, å endre tider og lover og å innsette og avsette konger og riker. Et menneske kan ikke alene stå for dette, for denne maktfaktoren har eksistert i flere århundrer allerede. Her er det en posisjon som riktignok er inntatt av et menneske, men posisjonen har blitt erstattet av nye mennesker gjennom generasjonene når den forrige har trådt av enten ved død eller andre årsaker. Derfor står det skrevet at det er "et menneskes tall"; for det er et menneske som sitter i denne posisjonen, og i denne posisjonen medfølger også en tittel. En tittel som utgjør verdien 666. Dette er bare enda et punkt som bidrar til å identifisere antikrist, men det må ses på i forhold til de andre kjennetegnene; på den måten ser man at det ikke bare er en person man skal se etter. Det er bare en maktfaktor som passer til alle kjennetegnene, nemlig pavedømmet. Så det handler ikke så mye om selve personen, men posisjonen som står i direkte motsetning til Gud; dette er et religiøst og politisk system.

Om man virkelig ønsker å identifisere hvem antikrist er, så må man se etter et system eller en makt som oppfyller kriteriene som Bibelen gir. Og Gud har virkelig identifisert denne makten på en slik måte at ingen trenger å være i tvil om hvem antirkist er.

[i] Strong's Greek Lexicon; G4151